Nammo-sjef Morten Brandtzæg kan å uttale seg i overskrifter:
– Det ser fortsatt ut som om staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina, sa han til DN mandag.
Norge må produsere mer våpen og ammunisjon. Men strømnettet er fullt i Innlandet, inkludert på Raufoss der Nammo ligger. Slik har det vært i flere år.
Fikk strøm, slapp å betale
Før det ble fullt, rakk Green Mountain å få ja til å bygge et stort datasenteret på grensa mellom Hamar og Løten. Tiktok er eneste kunde.
Brandtzæg har kalt datasenteret et «kinderegg fra helvete». Han mener det kan skade industrien, svekke forsvarsevnen og Norges anseelse i Nato.
Uttalelsen kom for to år siden. Også da ønsket Nammo å utvide produksjonen, men hadde fått muntlig beskjed om at kraftnettet var fullt.
I media ser det ut som Nammo fortsatt ventet på denne strømmen. Det stemmer ikke. Nammo fikk strøm (7 MW) i juni 2023 og byggingen på Raufoss er i full gang. Nammo slapp også å betale til Statnett.
Skal erstatte Østlandets problemtog – er forsinket igjen
Nammo har ikke søkt
Nå trenger Nammo igjen mer strøm. De er på nytt ute i media og klager på Green Mountains strømforbruk.
Felles for begge rundene er at Nammo ikke har søkt.
Green Mountain søkte derimot to år før Nammo kom på banen. Nå er datasenteret bygget og serverne har flyttet inn. Ti milliarder er investert.
Man kan mislike at det lagres Tiktok-videoer på norsk jord, men man kan også mislike en næringspolitikk der staten trekker tilbake løfter flere år i etterkant.
Datasenter og hydrogen i kø
Nammo peker altså på Green Mountain, ikke på datasentrene som står i kø og ikke har bygget noe enda. Det har kanskje ikke samme tabloide schwung.
Det forhatte datasenteret på Hamar har fått 150 MW, men langt fra alt er tatt i bruk. Likevel har ingen kontaktet Green Mountain for å høre om man kan finne en løsning.
Green Mountain-sjefen utelukker ikke at det finnes, og sier at de ikke ønsker noen konfrontasjon med Nammo.
Kommer til å få strøm
Utenriksdepartementet har allerede garantert at Nammo skal få det de trenger. Det skulle bare mangle. Nammo produserer rakettmotorer og artillerigranater som Ukraina og Europa desperat trenger.
Nammo ber heller ikke om veldig mye: Mens oljeplattformer og hydrogenfabrikker søker om opptil 300 MW, ønsker Nammo 10 MW.
Folk lenger ned i Nammo-organisasjonen, har egentlig aldri vært bekymret for å ikke få strøm. Selskapet har dessuten ikke kommet langt nok i planleggingen til å søke om strøm.
Vil ha forkjørsrett
Altså kan man anta at dette handler om noe annet: Nammo vil ikke søke, de vil ha forkjørsrett.
Det har de også lenge antatt at de skulle få. I april 2023 la regjeringen fram en handlingsplan, hvor det står at husholdninger og nødvendige samfunnsfunksjoner ikke skal stå i kø.
– Det er et tydelig grep som åpenbart gjelder Nammo, sa konsernsjef Brandtzæg til TU.
Energidepartementet lovte å gi nærmere føringer om hva «nødvendige samfunnsfunksjoner» betyr. Det tar de jaggu ikke lett på, for nå har det gått to år.
Hurtigfil for Nammo
Det siste halvåret har en arbeidsgruppe med folk fra tre departementer utredet hvordan Forsvaret og forsvarsindustrien skal prioriteres.
Det er selvsagt ikke gjort på en ettermiddag. Man må være sikker på at ingen er glemt når listen er ferdig.
Gruppen starter ikke med blanke ark: Under pandemien ble det laget en liste over kritiske samfunnsfunksjoner. Den nevner spesifikt «leverandører/kontraktører som er av kritisk betydning for opprettholdelse og utvikling av operativ evne og militær kapabilitet».
Nammo har også en strategisk avtale med Forsvarets logistikkorganisasjon, som de mener at gjør dem til en «kritisk samfunnsfunksjon som det er nødvendig å opprettholde til enhver tid».
Alt dette taler for en hurtigfil for forsvarsindustrien.
Trenger flere datasentre
Men hvis noen skal få forrang i strømkøen, må noe annet prioriteres ned.
Det er lett å peke på datasenter, men i dagens situasjon kan mange ønske å flytte sine data bort fra de amerikanske teknologigigantene.
Datatilsynet sier at alle virksomheter bør ha en exit-strategi i tilfelle man ikke lenger kan overføre personopplysninger til USA. Da kan bruk av amerikanske tjenester som Microsoft bli vanskelig.
Også amerikanske skytjenester på europeisk jord kan påvirkes negativt, og man får neppe noen overgangsperiode, advarer Datatilsynet. En Nasjonal skytjeneste blir nok også flyttet opp på agendaen.
Alt dette vil kreve flere datasentre i Norge, for sikkerheten skyld.
Svensk utsettelse endrer hele kraftsituasjonen i Nord-Norge
