Snart er det nasjonale deponiet for spesialavfall på Langøya fullt. Alternativet til å etablere et nytt deponi i Telemark, er å lage et nytt deponi i Nesset i Romsdal.
Teknologiene som skal brukes i de to foreslåtte løsningene, er forskjellige. Det foreslåtte deponiet på Raudsand skal inkludere et prosessanlegg basert på den danskutviklede Halosep-teknologien. Den er ennå ikke testet i fullskala. Metoden går ut på å hente ut metaller og salter, noe som reduserer mengdene som går til deponi med rundt 40 prosent.
Et praktisk problem i saken er at tida er knapp. Miljødirektoratet mente i fjor høst at det ikke er godt nok dokumentert at teknologien som foreslås benyttet på Raudsand, er egnet.
Nabokommunene sier nei
I Nesset, som fra nyttår blir en del av nye Molde kommune, er meningene om deponi delte. I formannskapet i kommunen anbefalte et flertall å si nei å omregulere området som er tenkt brukt som nasjonalt deponi.
Men torsdag sist uke snudde kommunestyret, og vedtok med 13 mot 8 stemmer å omregulere området.
Dermed er et viktig lokalt hinder fjernet for de som ønsker en deponiløsning på Raudsand i Nesset.
– Dere vet hva dette vil bety for etablering av nye arbeidsplasser. Raudsand er også et sted med lang tradisjon for industriarbeidsplasser, sa ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) da debatten startet, ifølge Romsdals Budstikke.
Men striden er ikke over. «Kommunene Gjemnes, Sunndal, Tingvoll og Møre og Romsdal fylkeskommune opprettholder
innsigelsen til reguleringsplanen. Ingen av kommunene ser grunn til å gjennomføre mekling med Fylkesmannen i Møre og Romsdal på reguleringsplanen. Nesset kommune oversender derfor reguleringsplan Bergmesteren Raudsand til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre behandling», heter det i vedtaket.
Ekspertgruppe er i gang
Mens selve striden om reguleringsvedtaket skal behandles av Kommunaldepartementet, er det Klima- og miljøverndepartementet som i realiteten avgjør hvor det nye deponiet skal ligge. Departementet satte tidligere i vår ned en ekspertgruppe som utreder saken, etter at det tidligere også har vært flere utredninger om spørsmålet.
– Vi er klar over at det er stor motstand i lokalmiljøet rundt Brevik mot NOAHs foreslåtte deponi i Dalen gruver for å overta når det er fullt på Langøya. Spesielt etter at Porsgrunn sa nei til å utarbeide en reguleringsplan i 2015 ble det vanskelig, sa statssekretær Atle Hamar (V) til TU.no i slutten av april.
Store protester i Telemark
Forslaget om å bruke Dalgen gruver i Brevik som nytt deponi, vekker også protester. Motstanderne mener deponiet ikke bør ligge i et så tett befolket område, og at grunnforholdene ikke er gode nok.
–Jeg synes dette er gledelig. Det vil lette trykket på Brevik, sier Knut Schüller som er leder av «Vern om Grenland – nei til deponi», til avisa Varden om vedtaket i Nesset.
Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) tror ikke kampen er over.
.png){kind=logo}
– Det er viktig at vi holder trykket oppe på dagens nivå. Saken er ikke avgjort, fordi det er sterke økonomiske interesser bak Brevik-alternativet, sier han til lokalavisa.
Norsk avfallshåndtering (NOAH) som drifter dagens deponi på Langøya, mener det er fare for at industrien blir stående uten deponiløsning hvis ikke Brevik blir valgt raskt.
