I desember 2016 lyste Vegvesenet ut konkurranse om bygging av gangbru over en kanal i Bergen, inkludert gangveg og annet terrengarbeid. Mengdebeskrivelsen for brua var oppgitt slik: 14 peler, ca. 480 kubikkmeter betongarbeider, ca. 140 tonn stålarbeider, ca. 160 meter rekkverk, ca. 440 kvadratmeter slitelag på brua og ca. 3000 kvadratmeter med graving.
Vegvesenet krevde erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad, og at tilbyderne måtte dokumentere at de ville ha rådighet over de nødvendige ressursene fra eventuelle underleverandører.
Fikk fem tilbud
Vegvesenet fikk fem tilbud, blant annet et fra NCC Norge på 25,7 millioner kroner. Kruse Smith Entreprenører hadde den laveste prisen med 24,1 millioner. Skanska Norge ble tildelt kontrakten med et anbud på 29 millioner kroner.
NCC følte seg urettmessig behandlet, og klaget tildelingen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa).
I NCCs tilbud var fem referanseprosjekter beskrevet, blant annet oppføring av klaffebrua Småpudden i Bergen. Alle prosjektene innebar installasjon av peler.
NCC la ved en forpliktelseserklæring fra Hallingdal Bergboring i tilbudet. De skulle bistå med arbeidet med stålkjernepelene. Det fremgikk av forpliktelseserklæringen at «[r]eferanseliste med relevante oppdrag for underentreprenøren vedlegges». Men en slik referanseliste var ikke lagt ved.
Vegvesenet avviste NCC fra konkurransen i mars 2017. Begrunnelsen var at klagers underleverandør «mangler referanser, som viser erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad».
Vegvesenet opplyste at de kontaktet alle referansepersonene til klager, for å undersøke hvilke selskaper som hadde utført peling i referanseprosjektene. Disse personene sa at pelingen var utført av underleverandører for alle referanseprosjektene, og ikke av klager selv.
«Usaklig forskjellsbehandling»
NCC klaget altså inn saken, og mente arbeidet med peling var så lite at det ikke var rimelig å stille slike krav. Peling og spunting utgjorde mindre enn ti prosent av kontraktsarbeidene, ifølge NCC.
Konsernet mente også at de ikke måtte godtgjøre at underleverandøren oppfylte kravet, da de selv oppfylte kravet. NCC hadde vist til rekke referanseprosjekter hvor arbeid med stålkonstruksjoner og peler var vesentlig større enn ved denne kontrakten. Ifølge konsernet er det ikke mulig å være blant Norges største entreprenørselskaper uten å ha omfattende erfaring med peling, da denne typen arbeider inngår i store deler av bygge- og anleggsprosjektene i Norge, og NCC mente seg altså urettmessig avvist.
NCC hevdet også at underleverandøren oppfylte kravet til erfaring, og viste til tilbudet fra firmaet Donar, som var en annen leverandør i konkurransen og som tilbød samme underleverandør. «Hvis Vegvesenet mente at de samme referanseprosjektene ikke kunne vektlegges, skulle innklagede innhentet disse fra klager. Dette følger av anskaffelsesrettens krav til god forretningsskikk og høy forretningsetiske standard,» ifølge NCC.
Konsernet mente også det var forskjellsbehandling å legge vekt på Skanskas underleverandørs erfaring med pelearbeid, uten at det var lagt ved forpliktelseserklæring eller tilstrekkelige referanser fra underleverandøren. Skanskas underleverandør var her et datterselskap i samme konsern, men NCC mente altså at dokumentasjonen derfra var for dårlig.
Vegvesenet avviste alt
I Kofas behandling av saken avviser Vegvesenet alle klager fra NCC.
For det første: Konkurransegrunnlagets stilte krav til erfaring med peling. Det fantes ikke opplysninger i NCCs tilbud som ga Vegvesenet grunnlag for å konkludere med at kravet var oppfylt.
For det andre: NCC hadde ikke dokumentert at underleverandøren hadde nødvendig erfaring med peling. En annen leverandør la ved en referanseliste for samme leverandør, men Vegvesenet har verken rett eller plikt til å ta hensyn til slik dokumentasjon, eller å innhente supplerende opplysninger.
For det tredje: Det foreligger ingen usaklig forskjellsbehandling. Datterselskapet til valgte leverandør kan identifiseres med morselskapet, og datterselskapet hadde lagt ved tilstrekkelig dokumentasjon. Det er uansett referanseprosjektene som helhet som skal dokumentere erfaring med arbeid av tilsvarende art og vanskelighetsgrad. Dette ligger inn under Vegvesenets skjønn.
«Stor nasjonal aktør»
Kofas behandling av klagen gjør det klart at NCC ikke har hatt orden i papirene og dermed ikke levert et anbud i henhold til kravene. Vegvesenet kan ikke lastes for det.
NCC mente jo at pelingen utgjorde en liten del av arbeidet. Og det kan jo stemme, men til gjengjeld er pelingen og fundamenteringen svært viktig for at brua blir stående.
Kofa skriver: «… konkurransen gjelder oppføring av en bro hvor pelene er fundamentet brokonstruksjonen skal bygges på. Eventuelle feil ved dette arbeidet vil få konsekvenser for hele broens konstruksjon. I konkurransegrunnlagets beskrivende del var også pelearbeidet beskrevet særskilt med tekst og skisser. Dette viser etter klagenemndas syn at pelearbeidet var sentralt for oppføringen av broen, uavhengig av hvor stor andel dette utgjorde av kontraktens totalverdi.»
Og NCC har ikke levert god nok dokumentasjon. Å fortelle at man er en stor nasjonal aktør holder ikke: «Det er på det rene at det i klagers tilbud ikke lå ved dokumentasjon for underleverandørens erfaring på dette punkt. Klagenemnda finner heller ikke å kunne tiltre klagers anførsel om at innklagede skulle ha lagt til grunn at klager har den nødvendige erfaringen da selskapet er en stor nasjonal aktør. Nemnda kan etter dette ikke se at klager har dokumentert at kvalifikasjonskravet var oppfylt.»
Skal Vegvesenet selv begynne å lete?
Og når NCC til overmål mente at Vegvesenet bare kunne titte i noen av de andre anbudene for å finne den påkrevde dokumentasjonen – det var jo samme referanser det var snakk om – så er konsernet på svært tynn is. Har man selv slurvet med dokumentasjonen, så får man selv ta støyten. Kofa skriver dette: «Til klagers anførsel om at innklagede kunne lagt vekt på referanselisten som var vedlagt en av de andre leverandørenes tilbud, bemerkes at klagenemnda i flere saker har lagt til grunn at innklagede, som den klare hovedregel, bare kan vektlegge informasjon som fremkommer av den enkelte leverandørs konkrete tilbud i anbudskonkurransen. (…) Det er ikke angitt forhold som tilsier at innklagede i denne saken hadde plikt til å fravike dette utgangspunktet.»
Og videre: «Klager har videre anført at innklagede hadde en plikt til å innhente supplerende dokumentasjon fra klager i et tilfelle som dette. Det er etter omstendighetene anledning, men etter ordlyden ingen plikt til å foreta avklaringer av tilbudene. (…) Tilbyder bærer i utgangspunktet risikoen for at tilbudet er korrekt utformet, (…) En plikt til å avklare tilbudene foreligger bare i spesielle tilfeller, for eksempel der uklarheten i tilbudet skyldes et uklart konkurransegrunnlag. Ut fra konkurransegrunnlagets utforming, fremstår det som klart at leverandørene skulle dokumentere kompetanse innenfor de sentrale delene av kontrakten. Nemnda kan derfor ikke se at innklagede hadde en plikt til å innhente referanseliste fra underleverandøren.»
Vegvesenet hadde sitt på det tørre
NCC får heller ikke medhold i påstanden om at det er usaklig forskjellsbehandling å vurdere Skanskas heleide datterselskap som kvalifisert for peling, uten at det var lagt ved forpliktelseserklæring og utfyllende dokumentasjon for datterselskapet. Kofa finner at Skanska har full råderett over datterselskapets ressurser, og at de ikke behøvde å legge ved egenerklæringsskjema. Dessuten var det opp til Vegvesenets skjønn å vurdere om Skanska hadde lagt fram nok dokumentasjon. Ergo: Ingen usaklig forskjellsbehandling, og Statens vegvesen Region vest har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
Kofa avgjorde saken i mars i år.
