Bengalbukta og det nordlige Indiahavet er allerede «fullt» av norskprodusert utstyr for måling av bølger.
Men dette utstyret er ikke egnet til å detektere tsunamier i dag. Nå er amerikanerne på full fart inn i området.
Både Fugro Oceanor i Trondheim og Aanderaa Instruments AS i Bergen har levert utstyr og systemer til oseanografiske og meteorologiske institutter i blant annet India, Thailand og Indonesia.
Fugro Oceanor, som er verdensledende innen komplekse oseanografiske bøyer, har levert i underkant av 40 bøyer til landene rundt Bengalbukta.
Måler ikke tsunamier
– Dette utstyret inkluderer ikke sensorer for å varsle tsunamier i dag, sier direktør Frode S. Berge hos Fugro Oceanor.
– Rent utstyrsmessig er det ikke så mye som skal til. I hovedsak kreves installasjoner av trykksensorer på flere tusen meters dyp for at systemet skal være likeverdig med amerikanernes DART-system, som varsler tsunamier langs Stillehavskysten.
Utstyret i Bengalbukta i dag er beregnet til å varsle sykloner og overvåke mer alminnelige fenomener som overflatebølger og saltinnhold i vannet.
Hensikten er å bedrive generell overvåking av havets tilstand, og måle effekten av værfenomener som el Niño.
Selv om norske leverandører både er verdensledende og dominerende i den aktuelle regionen, er det usikkert om de kommer først i rekken når leverandører skal velges til et nytt varslingssystem.
Både amerikanere og japanere har lang erfaring i tsunamivarsling utenfor sine egne kyster, selv om de praktisk talt ikke er til stede i Bengabukta.
– Et annet tempo
Amerikanerne har et helt annet tempo i slike prosesser enn oss.
Da USAs utenriksminister Colin Powell besøkte området i forrige uke, var det med en hale av forretningsfolk som sørget for avtaler i kjølvannet av løftene om amerikansk bistand til gjenoppbygging av infrastruktur.
- Jeg regner med at mye av premissene for varslingssystemet legges i løpet av første kvartal, kanskje allerede nå i januar. Da blir det vanskelig å konkurrere med amerikanerne, frykter Berge.
Når et varslingssystem kan realiseres, er usikkert. Slike prosjekter tar alltid lang tid å planlegge og gjennomføre. I dette tilfellet er det i tillegg en rekke politiske omstendigheter som spiller inn og vil antakelig gjøre det enda mer tidkrevende:
Det er flere land involvert, og de store giverlandene kommer antakelig til å presse på for å få gjennomført prosjektet med nasjonale leverandører og etter sine egne premisser.
Føler i dypet
Et varslingssystem for tsunamier bør bygges opp fra bunnen. Utstyret består av både overflatebøyer og trykksensorer på opptil 5000 meters dyp.
Overflatebøyen registrerer bølgehøyde og -fart. Men det er i realiteten trykksensoren på bunnen som registrere om det er snakk om en tsunami eller ei.
I motsetning til de alminnelige bølgene som beveger seg på overflaten, forplanter tsunamien seg som en vannsøyle helt ned i dypet. På denne måten kommer enorme vannmasser i bevegelse, selv om bølgehøyden på overflaten bare kan være noen få centimenter.
Trykket på bunnen registreres i et målehode og forplantes via et oljetrykksystem til et innkapslet piezoelektrisk halvlederelement (kvartskrystall), som genererer en elektrisk strøm når det utsettes for trykk. Sensoren på bunnen kommuniserer med overflatebøyen via lydsignaler (hydrofoner).
Aanderaa i Bergen leverer sensorer og annen følsom instrumentering til blant annet Oceanors bøyer.
Salgsingeniør Rune Fjellheim hos Aanderaa peker på at dette er kolossale havområder som krever svært omfattende installeringer om varslingssystemene skal bli troverdige. – Men vi kan levere alt utstyret som kreves, understreker han.
