.jpg)
Kommende Lillestrøm Kommune, bestående av Skedsmo, Fet og Sørum kommuner, startet opp arbeidet med anskaffelse av et toppsystem til sine bygg i midten av 2018. Et arbeid som raskt skulle vise seg å bli litt mer omfattende enn det man først hadde trodd. Resultatet er det vi har valgt å kalle «Toppsystem 2.0». Et system som skal løse våre utfordringer i en hektisk hverdag.
Innledende runder
Vi gjennomgikk mange runder i å kartlegge markedet, hva som var der ute og hvilke løsninger de forskjellige leverandørene leverte i dag og hvor de så for seg at den teknologiske utviklingen ville være om noen år for deres del.
Som et resultat av det, satt vi igjen med to spørsmål som skulle bli vesentlig for vårt arbeid videre.
- Første spørsmålet som kom opp var i utgangspunktet veldig enkelt, men vanskelig å få et godt svar på: Hva er et toppsystem?
- Andre spørsmålet var litt vanskeligere, men kanskje lettere å svare på: Hvilken verdi skal et toppsystem gi oss?
Spørsmål 1
Egentlig kan man si at begge spørsmålene har samme svar. Men ser man på dagens definisjon av et toppsystem, så vil det være to helt forskjellige svar på disse spørsmålene. Vi startet derfor med første spørsmål:
Et toppsystem er et system som skal ligge øverst, over de andre systemene. I vårt tilfelle er det SD-anlegg. Etter å ha tittet igjennom diverse kravspesifikasjoner og forklaringer, kom jeg fram til følgende definisjon på dagens toppsystem: «Sentralt driftskontrollsystem som gjør at jeg får tilgang til alle mine bygg fra en nettside, for styring og kontroll av byggene».
Jeg har selv jobbet med sentraldriftanlegg (SD-anlegg) i flere år, og beskrivelsen ble for min del akkurat det samme som et SD-anlegg. Fokuset her var bare at de skulle være tilgjengelig fra en nettside. Så hvorfor kaller vi det da for et toppsystem, når det i realiteten er flere fjernstyrte SD-anlegg? Hvorfor skulle vi bruke masse tid og ressurser på en løsning og et produkt som bl.a TeamViewer løser helt utmerket?
EU blir avhengig av Trump for å skaffe nok energi
Spørsmål 2
Vi gikk derfor over til spørsmål to, hvilken verdi skal et toppsystem gi oss?
Etter en del tenking og noen runder med diskusjoner, ble forklaringen kort oppsummert dette: «Toppsystemet skal ikke løse noen problemer på bygget. Det skal kun effektivisere hverdagen».
Filosofien her er altså at en drifter av en bygningsmasse ikke skal benytte tid på å gå igjennom alle SD-anleggene for å avdekke avvik og feil. Vi skal ha et system som sier ifra til oss når det er behov for å gå inn på SD-anlegget eller fysisk ut på bygget og foreta seg en handling.
Toppsystemet skal altså gi oss mer tid i hverdagen til å fokusere på andre ting. Vi skal skjule det som er OK og kun presentere det som er nødvendig for å drifte byggene våre på en energieffektiv og god måte. SD-anleggene skal fortsatt få være et SD-anlegg. Toppsystemet skal ikke erstatte noen av funksjonene til SD-anlegget, heller ikke grafikken. Og som hovedregel skal ikke toppsystemet styre/overstyre noe på SD-anlegget.
Utover dette så bør også et toppsystem gi en merverdi til bygningsmassen og driften.
Merverdi
Merverdien for vår del går ut på å slå sammen systemer og knytte hendelser mot sanntids-data på bygget. EOS ble for vår del en viktig funksjon i et toppsystem. Hvorfor skal disse to systemene være helt adskilt og uten innsikt i hendelsene?
For eksempel, går strømforbruket opp på bygget midt på dagen, hva er årsaken til dette? Ved å koble EOS sammen med toppsystemet, vil vi raskt kunne sette avvikene sammen: Årsaken til økt strømforbruk er på grunn av feil på gjenvinner. Hadde du sett på det samme avviket i et dedikert EOS anlegg, så ville du trolig ikke oppdaget avvikene engang. Og om du hadde det, ville de ikke fortalt deg noe som helst.
På samme måte så kan vi se at det er et unormalt høyt strømforbruk på natten hver torsdag. Toppsystemet vil da enkelt kunne fortelle oss at årsaken til dette er at ventilasjonen fremdeles går. (Og naturligvis lage et avvik på dette, som driftspersonellet kan kvittere ut).
Det er her også viktig å skille mellom avvik og feil. SD-anlegg er flinke til å varsle om feil, men de fleste varsler ikke om noen avvik. Et avvik kan f.eks være at ventilasjonen går om natten, eller at temperaturen i et rom eller en sone er lavere/høyere enn settpunkt. Ting som egentlig ikke er en feil, men vil få konsekvenser for driften og økonomien.
Vi undersøker også i disse dager hvilke andre systemet vi kan knytte i lag med toppsystemet, for å øke merverdien: Maskinlæring (AI), Overvåkning av ladestasjoner for elbiler, adgangskontroll, brannvarslingssystemer, alarmsendere, BIM og FDV.
Noen av disse systemene hører kanskje hjemme i SD-anlegget, mens andre gir en større verdi i et toppsystem. Det er dette vi skal kartlegge og vurdere behovene av i den videre prosessen med å etablere et toppsystem 2.0.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
Svar på spørsmål 1 og 2?
Forhåpentligvis så har vi landet på en ny definisjon på hva et toppsystem er, og vi er godt i gang med å finne ut av hvilken (mer)verdi et toppsystem skal gi oss. Men beklageligvis så kan man ikke si at det finnes en fasit på dette. Svarene vil være unik fra byggherre til byggherre. Det viktigste her vil nok være å si at teknologien ikke er et produkt i seg selv, men den skal være et verktøy for en bedre hverdag. Både for driftere, brukere og for energiforbruket i våre bygg. Et toppsystem vil heller aldri bli bedre enn det svakeste leddet. Får vi ingen data inn, er det vanskelig å gi data ut. Fremover må vi derfor bli ennå mer nøye på hvilken automatikk vi tar inn i byggene, omfang, mengde sensorikk og bruken av denne. Det handler rett og slett om å starte i riktig ende og tenke langsiktig i valg av løsninger - Det er ikke alltid at det billigste i innkjøp er det som er billigst i drift.
Toppsystem 2.0
For Lillestrøm Kommune sin del har vi nå landet på en leverandør av vårt toppsystem og integrasjon av testbyggene er i full gang. Vi har funnet en leverandør som har valgt å gå en litt annerledes vei enn de tradisjonelle og kjente leverandørene i markedet har gjort. En vei som er veldig lik den vi selv har pekt ut.
Resultatet er ennå ikke klart og vi har en lang vei å gå og noen hårete mål å oppnå, men vi er helt sikker på at løsningen vil være det som blir et «Toppsystem 2.0» for oss. Samtidig vil vi derfor oppfordre til en nedgradering av dagens toppsystemløsninger til «Fjernstyrte SD-anlegg».
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
