Kontroll- og kommandosystem fra Nasams, gjenbruk av Iris-T-missiler, nye tyske panservogner amerikanske Humvee-er med Amraam-missiler og en dansk dopplerradar.
Det er stikkord for det nye norske kampluftvernet («Short Range Air Defence», SHORAD).
Kontrakten med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) ble omsider inngått torsdag, snart tre år etter at prosjektet ble annonsert.
Mobilt
Det nye kampluftvernet skal være på plass i løpet av 2023, nesten 20 år etter at NALLADS («Norwegian Advanced Low Level Air Defence System») ble faset ut.
Det er ikke slik at Hæren har vært fullstendig ubeskyttet mot luftbårne trusler. De har lent seg på Luftforsvarets NASAMS («Norwegian Advanced Surface to Air Missile System»). Det de mangler, er et mobilt luftvern som kan følge militæravdelingene.
Luftvern gir rekord på Kongsberg – forsvarsvirksomheten har aldri hatt så mye å gjøre
Generalmajor Eirik Kristoffersen, sjef for Hæren, beskriver kontrakten som en grunnstein for å gjenopprette luftvern til Hæren.
– For at Hæren skal være i stand til å føre strid mot en høyteknologisk motstander trengs moderne luftvern. Luftvern har en sentral plass i vårt planverk for forsvaret av Norge, understreker Kristoffersen i en pressemelding fra Forsvarsmateriell (FMA).
Kontrakten som FMA har inngått med KDA er verdt 583 millioner kroner.
– Kampluftvern vil gi den norske Hæren en unik luftvernkapabilitet for manøveroperasjoner. Vi er stolte av dette tilskuddet som sammen med eksisterende Nasams gir både Hæren og Luftforsvaret svært moderne luftvernløsninger, sier KDA-direktør Eirik Lie.
Kontreadmiral og nestkommanderende i Forsvarsmateriell, Bjørge Aase, uttaler at kontrakten muliggjør at Hæren får levert et modulært, fleksibelt og raskt deployerbart luftvernsystem som med stor effektivitet skal forsvare Hærens manøveravdelinger.
Skulle startet i fjor
Det som ikke kommer fram i pressemeldinger fra Forsvaret og Kongsberg, er at prosjektet er en god del forsinket.
Da daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte anskaffelsesprosjektet i februar 2017, ble det sagt at leveransene skulle pågå fra året etter og fram til 2021. Daværende hærsjef Odin Johannessen håpet å kunne starte innfasinga allerede i 2018.
Nå opplyser Forsvarsmateriell at planen er at prosjektet skal være gjennomført i løpet av 2023.
KDA er såkalt systemleverandør og totalintegrator, og kampluftvernet gjennomføres som en direkteanskaffelse. Fram til leveransekontrakten nå ble inngått, har det vært dialog mellom Kongsberg og Forsvarsmateriell for å bestemme endelig konfigurasjon og systemløsning.
Saab og Lockheed Martin lanserer konkurrent til Kongsbergs luftvern
I tillegg til gjenbruk av Nasams-elementer, kommer det to nyanskaffelser i prosjektet: Det mobile launchersystemet til Iris-T fra tyske Diehl Defence GmbH og radar fra danske Weibel Scientific A/S.
Dette betyr at Saab kan igjen har gått på et nederlag på det norske forsvarsmarkedet, om enn av langt mindre verdi enn da de tapte kampflykonkurransen med sin Jas-39 Gripen og ubåtkonkurransen med sin kandidat A26.
Saab har i lang tid forsøkt å selge inn sin nyutviklede kompakte aesa-radar Giraffe 1X til kampfluftvernet, men i stedet ble det altså dansk dopplerradar.
Weibel Scientific A/S har hovedkontor i Allerød like nord for København, der de utvikler og produserer det de selv beskriver som verdens mest avanserte dopplerradarer. Selskapet har holdt på siden 1936 og har også avdelinger i Tyskland og USA.
Nasams III
Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft (FFG) har oppdraget med å levere transportpanservognene («Armoured Combat Support Vehicle», ACSV, basert på PMMC G5) som blant annet blir plattform for kampluftvern og oppgradert artillerilokaliseringsradar, Arthur. Kontrakten fra i fjor vinter omfatter også oppgradering av et antall eksisterende M113-vogner av typen M577A2.
ACSV-ene skal utrustes med utskytningssystemer for Iris-T som blir spydspissene i luftvernet sammen med Humvee-feltvogner med Amraam-missiler («High Mobility Launcher», HML).
Iris-T («Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled») er et kortholdsmissil som i tolv år er blitt brukt på F-16 og som er i ferd med å bli overflødige i en luft-til-luft-rolle, ettersom de ikke er integrert på de nye F-35-flyene. Det samme gjelder de eldste AIM-120 Amraam-missilene. HML skal brukes både av Luftforsvaret og Hæren.
Kongsberg får ansvaret for at systemene snakker sammen, altså det mobile luftvernet og Nasams, hvis kommando-, kontroll- og nettverksløsninger gjenbrukes. Det skal også ha evne til å integrere seg i nettverk med andre sensorer og våpen/«effektorer». Det siste kan for eksempel være aktuelt mot den relativt nye dronetrusselen.
Hæren kan skjule seg for avanserte sensorer med denne kamuflasjen
Norge er i ferd med å ta i bruk det som i Forsvaret betegnes som Nasams III og som blant annet består av HML, ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.
I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi.
Tjukk ordrebok
Allerede før denne kontrakten, hadde Kongsberg Defence & Aerospace en historisk stor ordrereserve på over 20 milliarder kroner, i stor grad knyttet til luftvern, kom det fram da tredje kvartalsrapporten ble lagt fram denne uka.
Luftvernet Nasams er en gedigen eksportsuksess. I i løpet av 2019 har Australia og Qatar kommet inn som den tiende og ellevte nasjonen som tar systemet i bruk.
Avtalen med Qatar inneholder kvalifisering av det nye AIM-120 Amraam-missilet med større rekkevidde («extended range», ER) som leveres av Raytheon. Også Nasams nærholdskapasitet er i ferd med å øke, ved hjelp av AIM-9X Sidewinder block II. En utskytningsenhet kan romme seks missiler. Med den nye såkalte «multi-missile launcher» kan dette være en blanding av missiler med forskjellig ytelse.
Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad
