Det har vært en tydelig nedadgående kurve i arbeidsledigheten blant ingeniør- og ikt-fag siden februar i år, og færre bedrifter melder om nedbemanninger og permitteringer.
Likevel er ingeniørene en gruppe som fremdeles sliter, med et svært høyt antall langtidsledige.
63 prosent, altså mer enn enn tre av fem, av de arbeidsledige ingeniørene har nå vært uten jobb i så lang tid at de kan regnes som langtidsledige.
Én av ti uten jobb i mer enn to år
Det er nå over 4000 innen ingeniør- og ikt-fag som kan regnes som langtidsledige, viser tall fra Nav. Det vil si personer som har vært ledige i minst 26 uker.
Godt over en tredjedel av de arbeidsledige ingeniørene, hele 36,9 prosent av dem, har vært ledige i mer enn ett år. Det vil si mer enn 2400 ingeniører.
Nesten hver tiende arbeidsledige ingeniør har vært ledig i mer enn to år, hele 600 personer.
Ifølge statistikk fra Nav er dette tall som har holdt seg jevnt høye det siste året – til tross for at arbeidsledigheten for yrkesgruppen er på vei ned.
Dette bekymrer blant andre Tekna, som lenge har pekt på at det blir stadig flere som har vært ledige så lenge at de mister retten på dagpenger.
– De som har vært ledige lenge, det er dem vi er bekymret for. Vi må få dem tilbake i jobb, men med synkende arbeidsledighet så får de ikke nok oppmerksomhet, sier Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i Tekna, til Teknisk Ukeblad.
Den første bølgen kom i fjor
Ifølge Kristensen ser de nå en økning i langtidsledige blant Teknas medlemmer, spesielt for dem som har vært ledige i mer enn 12 måneder.
– Vi følger dette løpende. Selv om det er slik at det er mange som nå kommer tilbake i jobb og vi ser færre bedrifter som nedbemanner, så er det generelle bildet at antallet langtidsledige hos oss fremdeles går oppover, understreker Kristensen.
Arbeidsledigheten for ingeniører begynte å stige som følge av oljekrisen våren 2014. Som hovedregel har man som arbeidsledig rett på dagpenger i to år. Dermed kom den første bølgen av ledige som ikke lenger har rett på dagpenger våren 2016.
Det siste året har antallet langtidsledige ingeniører vært på mellom 4080 og 4495. Toppen kom i juli i år, bunnen i forrige måned, uten at det viser noen klar tendens til nedgang.
- De var landets mest fornøyde ansatte: Nå er tilfredsheten på bunn
Et samfunnsøkonomisk tap at folk ikke jobber
Tekna ropte varsku om det høye antallet langtidsledige allerede i fjor vår, og etterlyser konkrete handlinger. De har selv foreslått flere tiltak, blant annet flere praksisplasser og en endring i regelverket for hvilke utdanning som er lov å ta mens man mottar dagpenger, som åpner for kurs som gir studiepoeng.
– Det er en generell holdning at de arbeidsledige med høyere utdanning klarer seg bedre på egen hånd enn de med lavere utdanning. Men arbeidsledighet vil uansett være en personlig krise, og spesielt om du ikke kommer deg i jobb igjen, sier han.
Kristensen påpeker at skal du ta situasjonen på alvor, så er det ikke forskjell på en person med hull i cv-en og en med mastergrad i ingeniørfag – det er fremdeles et samfunnsøkonomisk tap at folk ikke jobber.
Han mener det er viktig at vi får oppdatert systemene vi har, slik at Nav har de verktøyene de trenger for å få folk i jobb igjen raskest mulig.
– Dersom vi fremover får kraftige omstillinger i arbeidslivet på grunn av digitalisering, så kan vi få flere runder med høyt utdannede som blir arbeidsledige. Da må vi sikre at disse kommer seg i jobb, poengterer han.
- Oljebransjen var totalt uforberedt (abo.): Dermed ble sjokket ekstra stort
– Ingeniørene tok den verste støyten
I Rogaland er situasjonen enda mer spisset. Av de 1344 ledige innen ingeniør- og ikt-fag i fylket har over 70 prosent vært uten jobb i mer enn 26 uker, og kan regnes som langtidsledige.
– Det som er positivt er at ledigheten går ned også for ingeniører nå. Vi ser også en nedgang i antallet som har vært ledige i opptil 78 uker (et og et halvt år). Det som er bekymringsverdig er at antallet som har vært ledige lenger enn det øker, sier Gustav Svane, statistikkansvarlig i Nav Rogaland, til Teknisk Ukeblad.
Det har vært en økning i ingeniører som har vært uten jobb i mellom halvannet og to år på 13 prosent det siste året. Antallet som har vært uten jobb i to år og mer har økt med hele 216 prosent.
Svane påpeker at dette er en spesiell situasjonen. For bare få år siden var markedet fullstendig støvsugd for ingeniører, spesielt i Rogaland.
– Det er denne yrkesgruppen som har tatt den verste støyten for oljekrisen. Det er det liten tvil om. Arbeidsmarkedet for ingeniører er bedre nå enn for bare et halvt år siden, men vi ser jo at gruppen med langtidsledige sliter veldig.
- Ingeniørledigheten i Rogaland: Byggingeniøren Tor Olav mistet til og med lærlingejobben
Ond sirkel
Svane tror situasjonen kan ha sammenheng med at en del arbeidsledige i Rogaland ikke har vært villige til å flytte på seg.
– Gjennom hele krisen har vi her i Rogaland vært tydelige på at om du er arbeidsledig, så må du flytte til andre steder i Norge eller til utlandet. Men vi ser at det er mange som sitter på gjerdet og venter på bedre tider, sier Svane.
– Og er du en leder som skal ansette, så velger du personer som ikke vært ledige lenge. Det blir en ond sirkel, legger han til.
I tillegg er det én gruppe som utpeker seg blant de langtidsledige, som er mindre omstillingsdyktige.
– Har du jobbet som ingeniør med det samme i 30-40 år, så vil du ha større problemer med å omstille deg enn en yngre ingeniør. Uavhengig av yrke var det i august nedgang i ledigheten for alle aldersgrupper, unntatt de på 60 og eldre. Der var det oppgang. Den er nok enda større for de innen ingeniør- og ikt-fag, understreker han.
- Jon Reidar sa opp fast jobb for å bli ingeniør i 2013: Så kom oljekrisen
– Markedet bestemmer
Svane understreker at det er gjort like mye for de arbeidsledige ingeniørene, som for andre arbeidsgrupper, og nevner blant annet et samarbeidsprosjekt med Nito og et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om gi ingeniører kompetanse til å kunne undervise.
– Vi har en rekke arbeidsmarkedstiltak, også for ingeniører, men samtidig er det begrenset hva Nav kan gjøre. Det er arbeidsmarkedet som bestemmer, sier han.
– Men nå håper at vi virkelig at det faktisk går mot bedre tider, og at arbeidsledigheten skal synke mer - også for de langtidsledige, tilføyer han.
- Behovet for ingeniører øker (abo.): Nå er elektro-, bygg- og maskiningeniører de heteste på arbeidsmarkedet
