Arbeidstakere i Norge er blant verdens mest fornøyde, viser undersøkelsen «Global Employee and Leadership Index», gjennomført av Ennova og HR Norge.
Og for den jevne ansatte har det ikke vært store endringer de siste årene. Arbeidslivet i Norge har vært stabilt meget bra.
Men for én gruppe – oljebransjen og det tilhørende klusteret av leverandører og underleverandører – har kurven vært en helt annen.
Fra å være de mest fornøyde arbeidstakerne i landet, er bransjen nå langt under snittet.
Mindre trygge
Over 5600 norske arbeidstakere er spurt i undersøkelsen, som gjennomføres i hele 42 land. Hver kategori måles på en skala fra 0 til 100.
Blant det undersøkelsen har målt er «Arbeidsglede», «Jeg har mange alternative jobbmuligheter», «Lønn», «Min trygghet i arbeidsforholdet» og «Arbeidsmengde».
For oljebransjen er det spesielt to kategorier som skiller seg ut: «Jeg har mange alternative jobbmuligheter» og «Min trygghet i arbeidsforholdet». Fra å ha en svært høy score på begge, har de nå falt til langt under snittet for norske arbeidstakere.
Even Bolstad i HR Norge mener reaksjonene fra oljebransjen er et klassisk lærebokeksempel på hva som skjer når slike hendelser inntreffer - og mener det verste sjokket kunne ha vært unngått. Det kan du lese mer om her (abo.).
Spesielt føler de norske ansatte i oljebransjen seg langt mindre trygge i jobben sin. Fra ha en score på 79 poeng i 2012, sank tryggheten til 78 året etter, til 77 poeng i 2013, før kurven virkelig begynte å dale. For 2017 er den helt nede på 61 poeng.
For resten av arbeidsstyrken har denne knapt rørt på seg de siste årene, og Norge er dessuten det landet som scorer best på denne kategorien av alle landene i undersøkelsen.
- Fersk meningsmåling: Dette vil ingeniørene stemme
Arbeidsgleden gikk fra topp til bunn
Også «Alternative jobbmuligheter» har fått en bratt kurve etter at oljeprisfallet startet. Kategorien for oljebransjen var på topp i 2014 med 73 poeng. Fire år senere har den sunket med 20 poeng - til 53.
– Trygghet i jobben og alternative jobbmuligheter ser vi kraftige utslag på. Og vi ser en markant forskjell mellom oljebransjen og resten av landet, sier Even Bolstad i HR Norge til Teknisk Ukeblad.
Heller ikke arbeidsgleden har sluppet unna. Oljebransjen har gått fra å være bransjen med høyest arbeidsglede til å ligge godt under snittet. For den jevne arbeidstaker har det vært lite endring, vi er fortsatt landet med nest høyest arbeidsglede i undersøkelsen, såvidt slått av Danmark.
For oljebransjen var gleden på topp i 2013 med 73 poeng, men har siden sunket, omtrent i takt med fallende oljepris og høyere arbeidsledighet. I 2017 er markøren nede på 68 poeng, to poeng under snittet for Norge.
Samtidig ville det ikke vært unaturlig å tro at arbeidsgleden kunne ha sunket enda mer, i lys av hvordan ståa er i oljebransjen.
– Så arbeidsgleden har heller ikke har vært for skadelidende, påpeker Bolstad.
Kategorien for hvor tilfredse arbeidstakerne er med arbeidsmengden synker noe, mens kategorien for lønn holder seg nokså jevn.
Mistet tilliten til ledelsen
Med situasjonen i oljebransjen er det kanskje ikke så overraskende at de ansatte her er mindre tilfredse i arbeidshverdagen. Samtidig er det også noen kategorier som peker i motsatt retning.
I 2015 sank tilliten til toppledelsen og nærmeste leder sterkt, men er tilbake på et nivå på linje med resten av Norge i 2017.
– Vi fikk en knekk i troen på ledelsen for to år siden, men nå ser vi at tilliten er på vei tilbake. Det er en naturlig konsekvens når du bryter den psykologiske kontrakten, som innføring av sparetiltak og at medarbeidere blir sagt opp. Det handler litt om at du skylder på den som leverer budskapet - altså «don't shoot the messenger» forklarer Bolstad.
Nå tror han ansatte i oljebransjen ser at de grepene som ble gjort faktisk var nødvendige, som gjør at tilliten til ledelsen er i ferd med å normalisere seg igjen.
- Her har det aldri vært boret etter olje: Nå er Statoil i gang med den nordligste brønnen på norsk sokkel noensinne
– Virkelighetsbildet har forandret seg
Trond Markussen, president i Nito, opplever at resultatene fra undersøkelsen stemmer godt overens med det han selv oppfatter fra bransjen.
– Vi har hatt en situasjon i oljebransjen hvor de ansatte har opplevd at de har vært uunnværlige i egen bedrift og attraktive på arbeidsmarkedet. Så falt plutselig etterspørselen og det skjedde fort. Så det tok litt tid før alle klarte å ta inn over seg hvor stort det var. Det gjorde så klart mange usikre på egen fremtid og på jobbmulighetene i bransjen. Virkelighetsbildet har forandret seg for mange, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han trekker dessuten frem at problemstillingen er todelt. Folk er mer usikre på hvor trygg deres egen jobb er, samtidig som det vil være mer usikkert å flytte på seg innen bransjen.
– Det er jo slik at siste mann inn ryker først ut. Det fører nok til at mobiliteten innad i bransjen går ned, sier han, og legger til at det nok er mer attraktivt med en annen jobb i en bransje som oppleves som tryggere.
– Og dette ser jo også de som nå skal utdanne seg, påpeker Nito-presidenten.
- Utbrenthet er ikke en diagnose, men en normal reaksjon på stress (abo.): Her er fire tips for å unngå det
Tryggheten sank – mens ledigheten økte
Ser man på kurvene for oljebransjen er det tydelig at knekken følger situasjonen i oljebransjen.
Kurvene starter å synke omtrent samtidig som oljebransjen startet på de omfattende kuttrundene for å spare penger, som for svært mange selskaper innebar å nedbemanne. I tillegg var det mange selskaper som kuttet ned på godene til ansatte.
Arbeidsledigheten blant ingeniører startet å stige i våren 2014, og nådde toppen i januar i år. Da var ledigheten for yrkesgruppen steget fra 3303 uten jobb i februar 2014 til 8626 i januar tre år senere.
Økningen skyldes i stor grad nedbemanningene i oljebransjen, og ingeniørene var blant yrkegruppene som ble hardest rammet.
