Det var i oktober 2014 at Statens vegvesen inngikk kontrakt med Marti Nordnes om bygging av ny parsell av E6 i Kåfjord kommune. Parsellen var på i alt 6760 meter.
Den 5,9 kilometer lange Nordnestunnelen på E6 i Troms sto ferdig i november 2018, og det har lenge vært klart at prosjektet ville få rettslige etterspill.
Framdriften til det sveitsisk/islandske arbeidsfellesskapet Marti Contractors Ltd. Marti Norge AS/IAV HF (nå kjent som Marti Nordnes DA) gikk ikke som planlagt, og Nordnestunnelen ble overlevert 10 måneder for sent.
Marti har tidligere vært gjennom to rettssaker om det samme prosjektet, da mot underentreprenøren Arvid Thomassen Graveservice, som stevnet Marti for vel 12 millioner kroner i erstatning for arbeid i tunnelen.
Nord-Troms tingrett avsa i april 2020 dom i tvisten om Nordnestunnelen mellom Vegvesenet og Marti Nordnes. Vegvesenet ble frifunnet for store deler av kravet. Her ble Marti tilkjent nærmere 60 millioner kroner av et krav på over 330 millioner kroner.
Marti har anket tingrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder hele dommen, unntatt de deler der Marti fikk fullt medhold, samt tre konkrete poster.
Staten (Vegvesenet) har inngitt tilsvar og avledet anke.
Hålogaland lagmannsrett behandlet saken over 20 rettsdager i november og desember 2021. Dommen er nå kommet, og den er på 152 sider.
Noen krav var frafalt eller betalt, og Marti krevde følgende i lagmannsretten:
- 198 millioner kroner i ekstra vederlag
- 53,7 millioner i urettmessig tilbakeholdt dagmulkt
- 13,4 millioner i urettmessig tilbakeholdt mva.
- Samt renter og sakskostnader
Totalt rundt 265 millioner kroner for denne rettsinstansen, før sakskostnader og renter er regnet inn.
Staten krevde anken forkastet, men kunne gå med på å betale 865.000 kroner, og ville ellers ha sakskostnadene dekket.
Som retten selv sier: Slik saken står for lagmannsretten, er det tale om en svært omfattende sluttoppgjørstvist sammensatt av en rekke ulike delkrav.
Uforsvarlig kort byggetid?
Vi skal kort referere partenes overordnede syn, slik lagmannsretten beskriver dem.
Marti: «...prosjektet har vært preget av at Vegvesenet i utgangspunktet hadde fastsatt uforsvarlig kort byggetid og delfrister som det var umulig å holde. Samtidig har Vegvesenet underveis lagt hindringer i veien for Marti og i tillegg konsekvent nektet å diskutere Martis krav om fristforlengelser. Etter Martis oppfatning har Vegvesenet ved flere anledninger opptrådt illojalt overfor Marti, særlig i lys av at byggetiden var knapp og dagmulktbeløpene høye. Marti ser dette i sammenheng med at Vegvesenet har hatt en negativ holdning til Marti som et utenlandsk entreprenørselskap og gjør gjeldende at disse forutinntatte holdningene kom til uttrykk allerede under samhandlingsprosessen som ble gjennomført fra november 2014.»
Selskapet sier at prosjektregnskapet deres viser et underskudd i prosjektet på i alt 365 millioner kroner, og at Martis sluttoppgjørskrav kun dekker en del av dette. Marti mener at Vegvesenets egne tall viser at Vegvesenets kostnader har blitt langt lavere enn opprinnelig budsjettert.
Vegvesenet: «...byggetiden var fastsatt forsvarlig, basert på grundig prosjektering og et betydelig erfaringsmateriale fra tilsvarende prosjekter. Forsinkelsene under kontraktsarbeidet skyldes i hovedsak at Marti i starten manglet kompetente folk på stedet. Dermed kom Marti skjevt ut i forarbeidsfasen, ved at framdriften i praksis ble overlatt til underentreprenøren. Også drivefasen var preget av mangel på relevant kompetanse og erfaring, både når det gjaldt ledelse og mannskap. Etter at Marti fikk på plass dyktige folk i sin egen prosjektledelse endret dette seg, og etterarbeidsfasen gikk tilfredsstillende. Det er riktig at Vegvesenet tidligere hadde hatt flere uheldige erfaringer med andre utenlandske entreprenører, og at det derfor var en viss generell skepsis også overfor Marti. Men gjennom hele prosjektet var det praktiske samarbeidet på anleggsplassen godt. Vegvesenet har vært løsningsorientert, og problemer er blitt håndtert uformelt på stedet. Martis sluttoppgjørskrav kom som en stor overraskelse. Det er preget av konstruerte krav og oppblåste beregninger og ga ikke grunnlag for reelle forhandlinger.»
Og Martis påstand om at Vegvesenet har spart mye på prosjektet i forhold til budsjett er basert på misforståelser.
Mindre justeringer
Siden det her er snakk om forholdsvis små endringer målt mot tingrettens kjennelse, så går vi forholdsvis summarisk gjennom de enkelte punktene hvor lagmannsretten tilkjenner penger til Marti. Vi nevner kun de kravene som er av en viss størrelse og hvor det er vesentlig forskjell mot tingrettens kjennelse. Flere av punktene er nærmere beskrevet i vår omtale av tingrettens behandling av saken.
Slik ble kronesummene seende ut i lagmannsretten (cirka-tall):
- Forbud mot nattarbeid: 1,2 mill. kr. (0 i tingretten)
- ID-kort: 2,3 mill. kr. (2,9 mill. kr. i tingretten)
- Mudring - manglende prosess og endrede lengder: 825.000 kr (4 mill. i tingretten)
- Kansellert sjødeponi: 20,6 mill. kr. (26,1 mill. i tingretten)
- Sen endring av sprengningsprofiler: 5,7 mill. kr. (6,2 mill. i tingretten)
- Kostnad forlenget byggetid: 547.000 (1,1 mill. i tingretten)
- Dagmulkt: 12,5 mill. kr. (snaue 2 mill. i tingretten)
- Mva på dagmulkt: 13,4 mill. kr. (0 i tingretten)
- Ekstra vederlagsjustering for samlet forlenget byggetid: 3,36 mill. kr. (1,85 mill i tingretten)
I alt ble dermed Marti tilkjent 69.018.920 kroner, som fordeler seg slik:
- 43.152.050 kroner i vederlagsjustering
- 12.453.504 kroner i for mye tilbakeholdt dagmulkt
- 13.413.376 kroner i uriktig tilbakeholdt merverdiavgift
Retten har på enkelte områder delt seg. Mindretallet er enig med flertallet i alle avgjørelsene, unntatt de delene som gjelder vederlag for forlenget byggetid. Her mener mindretallet at flertallet har lagt til grunn for høye dagsatser. Beløpet som dissensen representerer kan være på mellom fire og fem millioner kroner.
Stive sakskostnader
Begge parter har sendt inn store krav i sakskostnader.
For lagmannsretten krever Marti nesten 9,5 millioner kroner; av dette snaue 6,6 i advokatsalær og rundt 2,6 i internkostnader. For tingretten var Martis krav på 12,7 millioner kroner.
Statens krav for lagmannsretten er på nesten 5,8 millioner kroner, av dette 4,4 i advokatsalær. Statens kostnadskrav i tingretten var på vel 7,8 millioner kroner.
I tingretten ble partene dømt til å dekke sine egne kostnader.
Så også her.
Begge parter har fått medhold av betydning. Marti er tilkjent nesten 70 millioner kroner, riktignok en brøkdel av det de ville ha, men tross alt en betydelig sum. Og staten oppnår på sin side å bli frifunnet for et vesentlig høyere beløp.
Men det får være som det vil med det. Etter flere vurderinger kommer retten til at det ikke finnes tungtveiende grunner for at noen av partene bør tilkjennes sakskostnader. Begge parter dømmes til å dekke sine egne kostnader.
Så Marti blir dermed tilkjent følgende i lagmannsrettens dom:
- Vel 43 millioner kroner i tilleggsvederlag
- Vel 12,4 millioner i tilbakeholdt dagmulkt
- 13,4 millioner i tilbakeholdt mva.
- Alt med tillegg av renter, og første punkt også med tillegg av mva.
- Sakskostnader tilkjennes ikke.
Dommen er datert 24. mars i år, og ankefrist er en måned.
Tesla kuttet ladehastigheten – nå må de betale
