Til tross for at statsminister Erna Solberg og en rekke organisasjoner med NHO i spissen har sagt at norsk industri trenger flere fagarbeidere, får fagskolenes betydning lite oppmerksomhet.
En undersøkelse blant medlemmene i Norsk Industri i fjor avslørte at hele 36 prosent måtte si fra seg kontrakter eller ikke fikk dem fordi de ikke kunne dokumentere at de hadde den nødvendige kompetansen.
Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg har nettopp fått Europas største og mest moderne opplæringslaboratorium for industriell digitalisering.
Laboratoriet er levert og installert av tyske Festo Didactic. Mange av PLS-kontrollene er produsert av Siemens. Ifølge diplomingeniør Norbert Szabo har selskapet bare levert to laboratorier som er større – et i Kina og et i Jamaica.
– Bakgrunnen for investeringen er at vi som den første skolen i Norge har en Nokut-godkjent utdanning i industriell digitalisering. I fjor høst begynte 18 studenter her, forteller utviklingsleder Jonny Pettersen.
Teknisk Ukeblad var tilstede da Norbert Szabo fra Festo demonstrerte laboratoriets muligheter for lærerne på industriell digitalisering.
Komplett lab
Prosjektleder Tommy Hvidsten mener en slik komplett Cyber Physical-systemlab er industri 4.0 i praksis.
– I tillegg til CNC-maskin er det tre avanserte industriroboter med blant annet griperbytte, to AGV-er (automated guided vehicles), flere helautomatiske logistikkløsninger, 3D-printer, programmer for maskinering og pressing, PLS-styrte enheter for pneumatikk og servoakser.
Hele laboratoriet har kostet ca. 10 millioner kroner, som i sin helhet er finansiert av Buskerud fylkeskommune. Vi er takknemlige for at vi har en eier som gir oss stor tillit, sier Hvidsten.
Initiativet som førte til faget industriell digitalisering kom faktisk fra Rollag kommune for fire år siden. Da Kongsberg Automotive måtte legge ned sin produksjonsavdeling, ble det nedsatt et prosjekt der styringsgruppen hadde representanter fra flere industribedrifter.
Både Innovasjon Norge, Norsk Industri, Kompetanse Norge og regjeringens «Lære hele livet»-reform står bak opprettelsen av det nye studiet, bl.a. med finansiering til fleksibel etterutdanning.
Etterutdanning
Og det er ikke bare Fagskolen Tinius Olsen som skal nyte godt av laboratoriet.
– Fra høsten har vi et nasjonalt tilbud om etterutdanning av fagarbeidere i norsk industri. Undervisningen vil da bli nettbasert men hvor vi også legger inn noen besøk og noe undervisning i lab-en, sier Hvidsten.
Faget industriell digitalisering rommer 18 studenter som på sitt andre studieår skal gjennomføre prosjekter, blant annet i CP-laboratoriet. Dette er reelle prosjekter som defineres etter konkrete behov fra industrien.
Hvidsten sier at studentene får karakterer basert på flere kriterier i prosjektet, bl.a. samarbeidsevne fordi målet er at hvert prosjekt skal ha tre studenter.
– Her har vi tverrfaglighet i praksis. Noen kommer fra elektroteknikk, andre fra TIP, det vil si teknologi og industriell produksjon som rommer både maskin, mekatronikk, kompositt og klima, sier Hvidsten som er pedagogisk leder på studiet, men som også har mange års erfaring fra industrien, bl.a. Kongsberg Maritime.
Snitt på 29 år
Faktisk er snittalderen på studentene ved fagskolen 29 år, men da regnes også nettbaserte deltidsstudier med. Disse går over fire år. De har alle valgt yrkesfag på videregående og deretter gått i lære før de etter ett til tre år har tatt fagbrev. Deretter har de fleste ca. fem års relevant praksis før de begynner på fagskolen og etter to år kan kalle seg fagskoleingeniører.
– Rent formelt får studentene det som heter høyere fagskolegrad og 120 studiepoeng.
Tidligere fikk de ikke det engang. Nå ønsker vi oss mer fleksible overgangsordninger slik at de som ønsker det kan gå videre for å ta ingeniørutdanning på høyskole og universitet. Jeg mener disse studentene har så relevant praksis at det ikke burde stilles like strenge krav til realfag som til de som kommer rett fra videregående, sier Hvidsten.
Studentene er ettertraktet. De aller fleste får jobb før de er ferdige fordi de har praktisk erfaring og prosjektkompetanse slik at de kan gå rett i arbeid.
Fikk drømmejobben
To studenter som allerede har fått en innføring i det digitale laboratorieutstyret er Jan Oddvar Sagedal (23) fra Kristiansand og Thomas Hatlenes (24) fra Kongsberg. Som de to eneste studentene på automasjonsstudiet er de i ferd med å avslutte et eksamens prosjekt for elektronikkprodusenten Elco.
– Vi har utviklet en ny maskin som automatiserer transportbånd for ulike produkter uten at man trenger manuell omstilling, sier Hatlenes som allerede har fått fast jobb som testingeniør innen subsea hos TechnipFMC. Sagedal har fått jobb som prosjektingeniør hos Kongsberg Maritime.
– Dette laboratoriet er kjemperelevant for oss, sier de to. Målet er å få en A eller B som sluttkarakter når de er ferdige med prosjekteksamen, prosjekthøring og presentasjon av leveransen til Elco.
Ifølge Hvidsten vil automasjonsstudiet ved Fagskolen Tinius Olsen fra neste år bare bli nettbasert, mens fulltidsstudiet på industriell digitalisering vil bli utvidet.
– Vi har løpende opptak på våre studier fram til skolestart i august, så det er ikke for sent å søke på dette studiet, avslutter Hvidsten.
