Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
I mars mottok Norge et skarpt brev fra EUs energikommissær Kadri Simson, der hun ga Norge og de andre Efta-EØS-landene en frist på fem måneder til å få «Ren energipakke-versjonen» av fornybardirektivet inn i EØS-avtalen. «Ren energipakke» eller «Fjerde energipakke» ble vedtatt i EU i 2018.
Men siden dette direktivet ble vedtatt i EU, har de 27 medlemslandene samlet seg om skjerpinger av direktivet for å nå klimamålet om 55 prosent kutt i utslippene i 2030 målt i forhold til 1990-nivået.
For å komme «av kroken» i EU, har det internt i regjeringen vært reist spørsmål om Norge kunne hoppe over «Ren energipakke» og gå direkte til «Fit for 55» direktivene. Det bekreftet statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet i denne uttalelsen til Energi og Klima i mars.
Nå bekrefter også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at dette var vært tema, men han er ikke positiv.
– Det er riktig at dette har vært en slik diskusjon, men jeg ser ikke poenget med det, sier utenriksministeren til Energi og Klima.
Konkret er det slik at for eksempel EUs reform av markedsdesign for strømmarkedet er hjemlet i «Ren energipakke.» Denne reformen passerte EU nylig og har som formål å lose billig fornybar kraft frem til forbrukerne. Uten å ha tatt fornybardirektivet inn i EØS-avtalen, er det ikke mulig å slutte seg til denne reformen, som blant annet styrker forbrukernes rettigheter i det europeiske strømmarkedet.
Het EØS-vår i Stortinget
Under fremleggelsen av EØS-utredningen gikk utenriksministeren derimot langt i å bekrefte at regjeringen har til hensikt å følge opp oppfordringen fra EU. Det betyr at fornybardirektivet i «Ren energipakke» kan passere EØS-komiteen i Brussel i sommer.
Det betyr i tilfelle behandling i Stortinget i vår, og da haster det med å få sendt saken dit. Skal fristen på fem måneder overholdes, må det formelle vedtaket skje på møtet i EØS-komiteen i Brussel enten i juli eller senest i september. Brussel er i sommerdvale i august.
Må ta dem i rekkefølge
Barth Eide understreker at det er viktig å redusere etterslepet av EU-lover som ligger i kø for å bli innlemmet i EØS-avtalen. Nå er det mer enn 470 rettsakter på venteliste. EØS-utvalget, som nylig la frem sin rapport, var tydelig på at dette etterslepet svekker Norges posisjon overfor EU.
Utenriksministeren er også opptatt av et annet forhold som han understreker. En del av den nye lovgivningen i EU, som EUs reform av strømmarkedet, bygger på direktivet fra 2019. Dermed blir det, ifølge ham, viktig og riktig å ta inn eldre direktiver.
– I tillegg kan det være lettere å ta inn eldre direktiver, sier Eide og viser igjen til viktigheten av å redusere etterslepet.
.jpg)
EUs energibyrå: Har ikke myndighet til å gripe inn om Norge kutter Danmark-kabler
Bare unntaksvis
Det har skjedd tidligere at Efta-EØS-landene har fått med EU på å «hoppe over» eldre direktiver. Det skjedde i 2012. Den gang lå Efta-EØS-landene etter med implementeringen av energitjenestedirektivet. Dermed gikk de rett på energieffektiviseringsdirektivet av 2012, som erstattet energitjenestedirektivet.
Som svar på Energi og Klimas spørsmål skriver UDs kommunikasjonsavdeling i en e-post at det ikke er opptil Norge alene å avgjøre om en skal hoppe over direktiver. Dette må ikke bare skje sammen med Efta-EØS-partnerne, men må «gjøres etter dialog med EU.
Videre skriver UD: «EØS-avtalen bygger på at man skal ha homogenitet/like regler i det indre markedet. Nyere versjoner av regelverk bygger ofte på de eldre versjonene, og dermed må alle versjoner være med for å kunne virke rettslig. Dette betyr at vi må innlemme alt EØS-relevant EU-regelverk selv om det kommer nyere versjoner av regelverk vi ikke har rukket å innlemme.»
Ikke daglig kost
Det er ikke vanlig at EU-kommisjonen legger et slikt press på Efta-EØS-landene for å avklare EØS-relevansen av et direktiv. EU har over tid uttrykt betydelig irritasjon over sommel med å få direktiver inn i EØS-avtalen. Energisektoren er en sektor der dette nå er et betydelig problem. Det er her de tunge sakene i etterslepet ligger, og det vil vokse når alle de nye direktivene fra «Fit for 55» og «RepowerEU» kommer på bordet.
EØS-avtalen har bestemmelse om reservasjonsrett mot nye direktiver. Det utløser mottiltak fra EU og er hittil ikke blitt brukt. Men særlig Norges sommel med energidirektivene har åpnet en ny diskusjon om hva som er reservasjon.
EØS-utvalget viser til at «I utgangspunktet omfatter reservasjonsretten de tilfellene hvor Norge aktivt gir uttrykk for at vi vil motsette oss innlemmelse av EØS-relevant regelverk. Slik utvalget ser det, vil de tilfellene hvor innlemmelsen av nytt regelverk trekker ut i tid, også være en form for reservasjon.»
Dette er sammenfallende med det synet som EU-kommisjonen i økende grad har kommet med overfor Norge. Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič har gjentatte gange kritisert Norge for etterslepet, fordi dette undergraver hele EØS-avtalens bærende prinsipp, nemlig at det skal være like regler i det indre markedet som består av 27 EU-land og de tre Efta-landene Norge, Liechtenstein og Island.
Norge åpner for å slutte seg til omstridte regler for CO₂-opptak
