Artikkelen er sampublisert med Energi & Klima.
Direktør for finans og bærekraft i Morrow Batteries i Arendal, Pål Brun, sier til Energi og Klima at dette viser at det er behov for en mye mer aktiv politikk fra regjeringens side for å få Norge med i de grønne ordningene i Europa.
– Det er der markedet vårt er, understreker han.
Milliardene ruller i EU
I januar vedtok EU-kommisjonen et program der 12 EU-land kunne bruke 2,9 milliarder euro (nær 30 milliarder kroner) i statsstøtte til innovasjonsprosjekter for batteriproduksjon. Dette kommer i tillegg til et annet program på vel 3 milliarder euro som ble godkjent i 2019.
Prosjektene kommer inn under ordningen som kalles IPCEI (Important Projects of Common European Interest.) Ordningen åpner for mer bruk av statsstøtte samt mulighet for å støtte førstegangsinvesteringer i industriell skala. Norge er ikke med på IPCEI for batteriproduksjon.
17 selskaper/bedrifter var med i den første ordningen for batterier i 2019. 42 er med i de prosjektene som EU godkjente som IPCEI-prosjekter i januar.
For norske batteriaktører er det dårlig nytt at deres konkurrenter ute i Europa får mer enn 60 milliarder kroner i statsstøtte til sine prosjekter. Denne ulempen kommer på toppen av at norskproduserte batterier til el-biler fra 2027 vil bli ilagt toll ved eksport til EU eller Storbritannia. Dette er en konsekvens av brexit-avtalen, der Norge er å anse som tredjeland.
Hvorfor nølte Norge?
– Hva er begrunnelsen for at de norske prosjektene ikke er omfattet av Ipcei på batteri, men for hydrogen?
«Det kan være flere grunner til at norske aktører ikke var en del av initiativet på batterier den gang det ble satt i gang, men departementet jobber nå med å avklare i hvilken grad og eventuelt til hvilke betingelser det vil være mulig for Norge å koble seg på de igangsatte initiativene. Vi regner med å vite mer om dette i løpet av de nærmeste månedene,» skriver Camilla Pettersen som er fungerende kommunikasjonssjef for næringsministeren i en e-post til Energi og Klima.
Den noe tilbakelente holdningen til batterinæringen, står i kontrast til det Norge har gjort for olje- og gassindustrien. I desember 2020 signerte 22 EU-land pluss Norge et manifest som skal bane vei for en renere hydrogen-verdikjede og lansere Ipcei-prosjekter innenfor hydrogen. Norske bedrifter, som olje- og gassgiganten Equinor, er med i flere prosjekter for å lage såkalt blå hydrogen av naturgass.
Men næringsdepartementets kommunikasjonssjef lover bot og bedring:
«For å sikre at nye Ipcei-initiativ fanges opp tidsnok og sikre en samordnet oppfølging, har regjeringen etablert en nasjonal koordineringsmekanisme for Ipcei, der Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har et koordineringsansvar på departementsnivå og Innovasjon Norge på virkemiddelaktørnivå.»
Regjeringen har ansvaret
Det er fire aktører i Norge som vil produsere batterier til blant annet el-biler. En av disse er Morrow Batteries som planlegger å bygge en gigantisk battericellefabrikk utenfor Arendal.
– Er det industrien eller staten som ikke har vært våkne nok til å komme med i EUs ordning?
– Det er statens oppgave å sørge for at vi som nasjon er forberedt og aktivt deltar i alle de mulighetene som det grønne skiftet i Europa gir. Regjeringen sitter på apparatet og kan fange opp mulighetene. Industrien vil ikke klare det alene. Her trengs det en mer aktiv europapolitikk, sier Brun i Morrow Batteries.
.png){kind=logo}
– Dersom Norge skal være med på de grønne omstillingene, så må vi følge bedre med i det som skjer i Brussel. Ipcei er en ting, men det finnes også andre ordninger, sier Brun.
Han legger til at EU er vårt viktigste marked og mener det er EU som driver det grønne skiftet.
Brun mener det nå er viktigere å se fremover og understreker at batterinæringen, i motsetning til olje og gass, er av ny dato i Norge. Det mener han kan være en grunn til at olje og gass har fått mer oppmerksomhet.
