Det norske forskningsfartøyet G.O Sars gikk fra kai i Tromsø lørdag og satte kurs mot den sunkne russiske atomubåten.
Under toktet vil det bli brukt et norskbygd fjernstyrt undervannsfartøy for å kontrollere om atomubåtvraket lekker, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.
– De nye undersøkelsene som Norge og Russland skal i gang med nå, er viktige for å forstå den forurensningsrisikoen som Komsomolets utgjør, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Tolletaten: Har anmeldt 37 mistenkelige salg fra norske bedrifter til Russland
Krevende
Ettersom ubåten ligger svært dypt, regnes arbeidet med å samle inn prøver av sjøvann og havbunn ved ubåtvraket som krevende.
Forskerne vil derfor benytte det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000. Dette gir mulighet til å gå helt ned til vraket og samtidig gi operatørene i skipet direktebilder. Undervannsfartøyet har armer som kan ta med seg prøver opp til dekk, noe som gjør at forskerne både vil kunne se vraket på nært hold og få presise prøver, opplyser Havforskningsinstituttet (HI).
Oppdaget lekkasje
Den russiske atomubåten Komsomolets sank 7. april 1989 etter at det brøt ut brann i styrehuset. Ubåten sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet, og 42 av mannskapet på 69 omkom. Resten ble berget av fiskebåter.
Atomubåten har en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord der den ligger på 1.7000 meters dyp. Tidligere russiske undersøkelser har vist at det har vært radioaktive utslipp fra reaktoren, og at ubåten har store skader, særlig i frontdelen.
Russland gjorde sju undersøkelser av Komsomolets mellom 1989 og 2007. Det ble da dokumentert radioaktiv lekkasje fra ubåten. Radioaktive stoffer kan tas opp i næringskjeden og bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset.
Enkel test kan forutsi om røykere greier å slutte
Overvåkingen vil fortsette
Norske undersøkelser fant forhøyede konsentrasjoner av det radioaktive stoffet cesium-137 i bunnvannet rundt vraket i perioden 1991-1993, men det er ikke funnet spor av slike lekkasjer rundt ubåten i etterkant. Norge har gjort undersøkelser av havet rundt Komsomolets hvert år siden 1990.
– Det er viktig at overvåkingen fortsetter, slik at vi har oppdatert kunnskap om forurensningssituasjonen i området rundt vraket. Overvåkingen bidrar til å sikre forbrukerens tillit til den norske fiskerinæringen, sier forsker Hilde Elise Heldal i Havforskningsinstituttet.
Helge Ingstad-ulykken: Beskylder spansk verft for sikkerhetskritiske feil
