Styringsrenta ligger dermed nå på 1,75 prosent, framgår det av Norges Banks kunngjøring torsdag formiddag.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsler allerede nå at styringsrenta skal raskere opp enn signalisert i juni og at utsiktene og risikobildet tilsier at renta skal videre opp i september.
Prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått og er klart over målet på 2 prosent. Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå, framhever sentralbanken i sin begrunnelse.
– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, understreker sentralbanksjef Ida Wolden Bache i begrunnelsen for rentebeslutningen.
Norges Bank skal sette styringsrenta med mål om å holde inflasjonen på 2 prosent over tid. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at konsumprisindeksen var 6,8 prosent høyere i juli enn ett år tidigere. Kjerneinflasjonen steg med 4,5 prosent fra juli i fjor til juli i år, den høyeste underliggende prisveksten som noen gang er registrert.
Raskere enn signalisert
Prisoppgangen de siste månedene har vært bredt basert og kan innebære at prisveksten holder seg høy lenger. Det tilsier en raskere renteoppgang enn anslått i juni. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger fram, skriver banken i begrunnelsen.
– Vi tror Norges Bank kommer til å levere nok en renteøkning på 0,5 prosentpoeng i september, før den fortsetter med økninger på 0,25 prosent i november og videre. Rentetoppen kommer til å ligge rundt 3,25 prosent, skriver sjefanalytiker Dane Cekov og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
Rentekomiteen understreker at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det er en risiko for at lite ledig kapasitet i norsk økonomi og vedvarende prispress internasjonalt fører til at prisveksten skyter ytterligere fart. På den annen side kan renteoppgangen og den høye prisveksten gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn. Det er også en risiko for en kraftigere oppbremsing av veksten internasjonalt.
Frykter hard landing
Også andre er opptatt av risikoen for en hard landing for norsk økonomi blant annet som følge av for aggressiv rentesetting.
Partiet Rødt kritiserer rentebeslutningen i kraftige ordelag. Nestleder Marie Sneve Martinussen mener den er overilt og sier den får sentralbankesjefen til å framstå som rentehauk.
– Jeg frykter at Wolden Bache tråkker så hardt på bremsen at motoren kveles. Dette kan føre til økt arbeidsledighet. Det er dem med svakest tilknytning til arbeidslivet som vil bli kastet ut først når folk ikke lenger har råd til å gå på restaurant og kino, sier hun.
En styringsrente på 1,75 prosent, kan raskt innebære en gjengs boliglånsrente på over 3 prosent. Flere organisasjoner framholder overfor NTB at renteøkningene begynner å svi for forbrukerne. Siden renteoppgangen startet i fjor høst, er et tomillionerslån blitt rundt 27.500 kroner dyrere etter skatt årlig, ifølge Huseierne. Den siste renteøkningen betyr alene økte utgifter på 7.800 kroner etter skatt.
– Samtidig er det varslet flere renteøkninger i høst. Det vil gi ytterligere press på husholdningenes økonomi, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl.
Fall i boligmarkedet
Boligmarkedet merker allerede lavere etterspørsel og et omsetningsfall på 11,5 prosent siden nyttår. Meglerne venter at utviklingen kommer til å vedvare fordi lånekostnadene vil øke betydelig i månedene som kommer. En bratt renteoppgang vil treffe norske lommebøker hardt, ifølge administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
.png){kind=logo}
– Vi er bekymret for effektene av dagens renteprognose. Hensynet til sårbare husholdninger og risikoen for fall i boligverdier tilsier at sentralbanken bør gå svært varsomt fram når rentenivået skal normaliseres, sier han.
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank Norge mener renteprognosene kan ende i «tidenes nyttårssmell» for forbrukerne.
– Hvis rentemarkedet får rett i sine spådommer, kan nordmenn forvente seg en boliglånsrente på 4 prosent like over nyttår. Dette kan bli tidenes nyttårssmell for mange norske husholdninger, sier hun til NTB.
Analytiker Kristian Øvsthus i Idékapital har tidligere fortalt til TU at ulønnsomme teknologiselskaper med fokus på fremtidig vekst er de mest sårbare for en eventuell renteheving.
