Selskapet har spesialisert seg på områdene bygg, vann og avløp og maritim. I korte trekk er forretningsideen å få tekniske anlegg i bygg, VA-tekniske anlegg, landbaserte akvakulturanlegg eller brønnbåter til å samspille godt og sikkert.
Alle integrerte systemer betjenes med enhetlig felles grafisk brukergrensesnitt, gjerne via nettbrett eller smarttelefoner, for å gi driftsoperatører, røktere og forskere god oversikt. På den måten kan de justere og optimalisere for å sikre bedre ytelser og leveranser.
Det startet med VA-automasjon og byggautomasjon.
– Etter hvert så vi at systemene vi bygget kunne brukes på andre områder med noen tilpasninger. Nå er vi omtrent like store innenfor de tre satsingsområdene, sier daglig leder Hans Inge Solheim.
Da vi var på besøk hos automasjonsbedriften på Nordfjordeid, var de blant annet i gang med å produsere driftssystem til brønnbåten Ro Sailor, der sluttkunden er rederiet Rostein. Båten innredes ved Larsnes Mek. Verksted. Dette er en stor kontrakt i Normatic-målestokk.
Bedriften er også kjent for løsninger til helsebygg. Et stort prosjekt de er i gang med nå er Nye Hammerfest sykehus, der de er underleverandør for hovedentreprenør Consto.
Konstant teknologiutvikling
Automasjonsbransjen har vært i en voldsom utvikling i løpet av de 23 årene Normatic har eksistert. Solheim og salgssjef Tom Skjerven sier det har vært krevende med konstant teknologiutvikling og økende dokumentasjonskrav, samtidig som de har hatt bratt vekst.
– Det er vanskeligere å starte en liknende bedrift i dag. Vi er blitt såpass store nå at vi kan levere komplette systemer med dokumentasjonen som kreves. Utviklingen går i retning av at flere store byggeprosjekter er samspillsentrepriser, der ulike fag samarbeider i en prosjektgruppe. Det er blitt vanskeligere å levere bare deler av et prosjekt. Vi konkurrerer selvsagt mot de store elektrokonsernene som også leverer automasjonsløsninger. Men som spesialisert automasjonsbedrift er vi nå en av de største i Norge i vårt marked, sier Solheim.
– Tankegangen vår er at skal du tjene penger, må du være veldig god på det du holder på med. Du kan ikke være god til alt.
«Vi tar hele ansvaret»
Store byggeprosjekter i dag har en såkalt ITB-koordinator. ITB står for Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner. En bedrift som Normatic jobber tett med ITB-koordinatoren.
– Vi ser en utvikling i byggebransjen der det gjennomføres et økende antall prosjekter som samspillsprosjekter, der entreprenørene i større grad kan påvirke de tekniske løsningene og i større grad ansvarliggjøres for de tekniske løsningene som velges. Normatic tar gjerne dette ansvaret. Vi er deltaker i flere pågående sampillsprosjekter for helsebygg, skoler og flerbrukshaller rundt omkring i landet, sier Solheim.
Normatic startet med to ansatte i leide industrilokaler. Og pilene har pekt oppover fra dag én. Ifølge Solheim har de tjent penger hvert år siden oppstarten. De siste par årene har de levert resultat på rundt 14 millioner kroner før skatt.
– Vi har vokst organisk, det vil si uten å kjøpe opp andre. Det er klart det har vært krevende, men nå er vi blitt såpass store, og har kompetente medarbeidere som har vært her over tid, at vi kan gå til en entreprenør og si «vi tar hele ansvaret», sier salgssjef Tom Skjerven.
Begge de to var med på å grunnlegge bedriften og er fortsatt med på eiersiden.
Blir nedringt av oppkjøpere
Ifølge Solheim blir de nærmest ukentlig kontaktet med tanke på oppkjøp.
– Det er interesse både fra finansielle fond som kanskje har en tidshorisont på fire-fem år, og fra større bedrifter innen elektro og automasjon som kanskje ønsker å ekspandere til et nytt geografisk område. Men vi er svært opptatt av at bedriften skal ha lokal forankring. Blir vi en del av et større selskap, frykter vi at den lokale tilhørigheten forvitrer. Planen er å bygge videre på det vi har startet. Samtidig er det slik at vi som startet selskapet ikke blir yngre. Flere av oss er i begynnelsen av 60-årene. På et tidspunkt kommer et generasjonsskifte. Derfor er vi veldig fornøyd med at vi nå klarer å rekruttere en ny generasjon medarbeidere.
I 2020 ansatte de 13 nye, og nå er de i ferd med å ansette ytterligere seks-sju. Skjerven og Solheim tror antallet nyansatte fort kan bli like høyt som i fjor. Utsiktene tyder på fortsatt vekst. Det største problemet er å få tak i kompetent arbeidskraft til denne spesialiserte næringen. De to tror de kunne vokst 30-50 prosent på kort tid om de hadde ubegrenset tilgang på kompetanse.
14 av de ansatte sitter på avdelingskontoret i Førde, som er et rent ingeniørkontor. Solheim sier det har sammenheng med at mye av rekrutteringen skjer i to miljøer. Det ene er automasjonsutdanningen ved Eid vidaregåande skule, der elever får fagbrev i automasjonsfaget. Det andre er ingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet i Førde, der de har spesialisering i automasjon.
Skal bygge campus
Etter hvert som de har gjennomført mange prosjekter, vokser også ettermarkedet. 6-8 medarbeidere jobber daglig med kundeservice.
Det 1.200 kvadratmeter store bygget de satte opp i 2008 er for lite. Nå er de i gang med tilbygg. Ved siden av administrasjon og kontorer har de også verksted i lokalene, der de monterer tavler til bruk i systemene.
Normatic er en sentral part i konkrete planer om et campus-bygg på nabotomten som de eier. Tanken er blant annet å skape et felles miljø for elektro- og automasjonsbransjen og utdanning, i samspill med det offentlige. Statistikk viser nemlig at det er en stor sjanse for at de som utdannes lokalt, blir værende. Av dem som reiser ut for utdanning, er det færre som kommer tilbake.
Bakgrunn fra automasjonsutdanning
En av dem som kom tilbake er Tom Skjerven (52). Etter automasjonsutdanning ved ingeniørstudiet i Ålesund jobbet han noen år i Oslo, før han flyttet hjem for å arbeide med automasjonsløsninger i det omfangsrike elektromiljøet som var etablert der.
– I de store selskapene blir automasjon en av flere andre oppgaver. Vi var en gruppe på syv kolleger som ønsket å spesialisere oss på automasjon og som derfor startet Normatic. Det er folk med bakgrunn fra automasjonsfaget helt tilbake til utdanningsinstitusjonene, så man kan si at utdanningsinstitusjonene har vært avgjørende for at Normatic eksisterer som bedrift. Det var igjen en viktig grunn til at vi var en sterk pådriver for å få automasjon som spesialisering på elektroutdanningen ved den videregående skolen her, sier Skjerven.
Han mener en viktig grunn til at de har lyktes, er at de helt fra starten utviklet sin egen webbaserte løsning for driftskontroll. Webløsningen er utviklet av Normatics egen folk. I dag skjer mye av utviklingen innen automasjon gjennom it, og Skjerven tror denne utviklingen fortsetter i årene fremover.
Blir mer IoT
– Det er blitt stadig mer styring gjennom webbaserte løsninger, med sensorer og applikasjoner, uten fysisk tilstedeværelse. Mye av aktiviteten vår handler om driftskontroll, prosesstyring, programmering, systemintegrasjon, programvareutvikling, kommunikasjonsløsninger og idriftsetting. Automatisert driftskontroll fører til energiøkonomisering og mer effektiv personalbruk. Skal vi se inn i fremtiden, tror jeg vi skal videre i retning IoT med sensorer og styring via skyløsninger og applikasjoner med mobile enheter.
Ifølge Skjerven er app-løsningen Normatic Webserver en HTLM5-løsning med 64 bit oppløsning som er skalerbar til enheten du bruker. Det vil si at den tilpasser seg PC, mobil eller nettbrett.
Selve komponentene de bruker i løsningene er kjent teknologi levert av utvalgte produsenter.
Skjerven peker på en sentral komponent i tavlene de setter opp - PLS, forkorting for Programmerbar logisk styring.
– Det finnes mange ulike kvalitetsnivåer på utstyret i bransjen. Noen vil ha det til billigste, og får kanskje økte servicekostnader. Vi har erfart oss frem til kvalitetsleverandørene Beckhoff, Siemens, Regin og Mitsubishi som vi samarbeider tett med.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 2/2021.
