En semihenger rev seg løs fra godsvognen den ble transportert på. Den rev ned kjøreledningen, og fikk mindre skader på hengeren og lasten. Den påfølgende undersøkelsen viste to feil på låsmekanismene til godsvognene.
For 12 år siden feilet låsmekanismene på to forskjellige vogner ved et uhell med et godstog i Norge.
Det viser en rapport fra Statens Havarikommisjon for Transport, som Berlingske Tidende har funnet fram til.
Nettopp fastlåsingen av semihengere på de såkalte lommevognene eller settevognene, er et sentralt punkt i den danske havarikommisjonens gransking av årsakene til togulykken på Storebælt i Danmark 2. januar. Ulykken krevde 8 liv.
Det norske uhellet – som ikke førte til tap av menneskeliv – skjedde da en semihenger slet seg løs fra godsvognen, eller «lommevognen», på et godstog fra bedriften CargoNet på vei fra Göteborg mot Alnabru i Oslo.
- Jernbanetilsynet gransker: Danmark forbyr «lommevogner» etter fatal ulykke. Nå kontrolleres norske selskaper for vognfeil
Låsen manglet smøring
I tillegg til skader på kjøreledningen oppsto det mindre skader på hengeren og lasten.
Havarikommisjonen fant ut at det var feil på låsmekanismene på to av vognene i godstoget.
På den ene vognen virket ikke låsen fordi den ikke var smurt godt nok.
På den andre vognen hadde ikke låsmekanismen rundt den såkalte kongetappen (kingpinen) blitt utløst, noe som førte til at settevognen hadde forskjøvet seg på skammelen.
- En låseanordning skal forhindre at lastebiltrailere blåser av godsvogner: Slik burde trailervognen vært festet til ulykkestoget (TU Ekstra)
Anbefalte skjerpet kontroll
Avdelingsdirektør for jernbanen ved Statens Havarikommisjon for Transport, Kurt Olsen, sier til Berlingske Tidende at man på bakgrunn av ulykken anbefalte at sikkerhetskontrollen ble skjerpet når lasten ble låst fast til toget.
– Vi fikk tilbakemelding om at Statens Jernbanetilsyn var i kontakt med CargoNet, og at det hadde blitt foretatt tiltak, slik vi hadde anbefalt, sier Kurt Olsen. Han forteller også at CargoNet var den eneste bedriften som fraktet gods på tog på denne tiden i Norge.
Havarikommisjonen skriver også i sin endelige rapport at man er kjent med tidligere saker der skader på låsmekanismen «har ført til at lasten har forskjøvet seg».
Ingen vind og lav hastighet
Kurt Olsen påpeker også overfor TV2 forskjellene mellom de to ulykkene: Den norske semihengeren slet seg løs, men settevognen gikk ikke av sporet, slik det antageligvis skjedde under den danske ulykken.
– Årsaken til at den ikke falt av, var at toget kjørte med relativ lav hastighet, sier Kurt Olsen.
Han påpeker også at det under ulykken på Storebæltsbroen blåste kraftig, noe som ikke var tilfelle ved det norske uhellet i 2006.
- Krevde 3 års planlegging: Nå er det færre rystelser på Storebæltsbroen
