Under tittelen «En fugl i hånden er bedre enn ti på taket» i TU, tar leder i Norsk Industri, Harald Solberg, til motmæle mot mitt innlegg hvor jeg påpekte at bransjeorganisasjonen inntar en altfor passiv holdning til kjernekraft. Vi må sikre både fuglen i hånden og de på taket.
Jeg tror ikke, slik Solberg hevder, at Norsk Industri motarbeider kjernekraft. Jeg har riktignok vært i tvil til tider, som da de bestilte en rapport om kjernekraft fra et analysebyrå uten kjernekraftkompetanse. Eller da nestlederen i Norsk Industri «instruerte» daværende rektor ved NTNU om å ta offentlig avstand fra to medarbeidere etter at de kalte rapporten «et bestillingsverk». I dag vet jeg at mange i Norsk Industri ønsker kjernekraft velkommen. Det er også oppmuntrende at Solberg er positiv til energikilden.
Energitrilemmaet
Problemet ligger i den passive holdningen i lys av hvordan energitrilemmaet påvirker nasjonale interesser. Framtidens Norge må nemlig kunne tilby tilstrekkelige mengder strøm til en akseptabel pris. Strømmen må kunne leveres når den trengs, uavhengig av været. Ikke minst må klima, natur og miljø ivaretas.
Kjernekraft bidrar positivt på alle disse områdene. Det er bra for norske innbyggere, norsk industri og norsk natur. Da gir det ikke mening at Norsk Industri skal sitte på gjerdet og vente – slik den omtalte rapporten fra analysebyrået anbefalte.
Solberg misforstår når han hevder at «den strategiske tilnærmingen til Norsk Kjernekraft virker å basere seg på at kjernekraft er et alternativ til fornybar energi». Tvert imot skrev jeg i mitt forrige innlegg at «Fornybare energikilder er essensielle for å møte dagens energibehov og nå våre utslippsmål innen 2030». Når Solberg sier vi trenger både fornybar energi og kjernekraft, så er dette faktisk identisk med det jeg har uttrykt i mine mange innlegg, intervjuer, foredrag og podcaster. Vi er altså ikke uenige, vi er enige.
Bill Gates
Solberg mener at små modulære reaktorer (SMR) ligger langt fram i tid. Men GE Hitachi planlegger å ha sin første SMR basert på eksisterende lettvannsteknologi på plass i Canada i 2028 og i Polen i 2030. Sistnevnte har aldri hatt kjernekraft før, men skal like fullt bygge ytterligere 23 de påfølgende ti årene. Hver av disse leverer 37 prosent mer strøm enn det vindkraftverkene Roan og Storheia (ref. Fosen-saken) gjør samlet – på 1/1740-del av arealet. Bill Gates har allerede startet byggingen av den første fjerdegenerasjonsreaktoren med mål om å være i drift i 2030.
Når Solberg sier vi ikke har tid til å vente på kjernekraft, sier jeg vi ikke har tid til å vente med igangsetting.
I Norge handler det først og fremst om politisk vilje, og her kan Norsk Industri være pådrivere for å få kjernekraft på plass raskere.
Solberg mener det ikke er noen motsetning mellom investeringer i fornybar energi i dag og åpenhet for fremtidige muligheter innen kjernekraft. Det er jeg enig i, og med Norsk Industri på lag, kan vi oppnå det jeg skrev i forrige innlegg, nemlig «en balansert tilnærming der energikildene samarbeider som komplementære løsninger».
