.jpg)
Det er ingen klimaledere blant de 50 største selskapene. En tilsvarende analyse av Norges største selskaper viser at kun 5 av Norges 100 største selskap har klimakutt i tråd med Parisavtalen.
Klimaendringene representerer en av verdens største utfordringer. For å løse denne utfordringen trengs et næringsliv som har oversikt over hvordan de påvirker klima og som jobber målrettet for å redusere sine klimagassutslipp.
I tråd med Parisavtalen skal Norge og verden bli et nullutslippssamfunn. Dette betyr at næringslivet må omstilles og at alle selskaper må ha oversikt over sine klimagassutslipp for å kunne definere og implementere en strategi for å redusere utslipp.
.jpg)
Må kjenne egne utslipp
Hva betyr dette i praksis?
- Det betyr at alle virksomheter må ha oversikt over sine direkte og vesentlige indirekte utslipp (scope 1-3).
- En må sette verifiserbare mål for utslippsreduksjoner som er i tråd med 1,5 gradersmålet og rapportering på faktisk måloppnåelse.
- Rapportering av klimarisiko i tråd med Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD).
Dette er Skiftmodellen.
I tillegg bør en vurdere når virksomheten skal være klimanøytral og bli klimapositiv. De mest progressive virksomhetene har allerede begynt å rydde opp etter seg. For eksempel har Microsoft allerede satt en tydelig retning for sin virksomhet med et ambisiøst mål. I 2030 vil Microsoft være klimapositiv, og innen 2050 vil de fjerne alle utslipp tilsvarende det selskapet har sluppet ut, enten direkte eller ved elektrisk forbruk, siden de ble grunnlagt i 1975. I forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow ser vi at flere kommer etter og kunngjør ambisiøse mål, ikke bare for å redusere, men også rydde opp i sine historiske utslipp.
Felles forståelse
Det foregår mye bra klima- og bærekraftsarbeid i norsk næringsliv, og god rapportering er en hygienefaktor som må være på plass for å bygge tillit til alle interessenter og tilrettelegge for målrettet arbeid med utslippsreduksjoner.
Effektiv klimaledelse gjøres også gjennom strategisk samarbeid mellom konkurrenter for å skape felles forståelse og rammeverk innen bransjer. Nylig tok Sweco og Muliconsult et prisverdig initiativ for rådgivende ingeniører og inviterte Asplan Viak, DNV, Norconsult og Rambøll med for å utarbeide et felles, transparent, ambisiøst og rettferdig omfang for rapportering av klimagassutslipp. Uten en felles forståelse for hva som skal inkluderes i et selskaps klimagassregnskap, er det umulig å sammenligne utslipp mellom virksomheter.
Å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen er en stor jobb, fullspekket av muligheter, men uten å ha gode tall på hvor vi står i dag, blir en vanskelig jobb enda vanskeligere. Derfor mener jeg det er så viktig å stramme inn rapporteringskravene for næringslivet.
Norske virksomheter må nå ta et krafttak for å vise at en som et minimum følger Parisavtalen.
Valget endrer neppe klimapolitikken: Fortsatt solid fransk flertall for atomkraft
