.jpg){kind=small}
«Vi har fått patent på Parisavtalen», var tittel på en epost til TU-redaksjonen.
Avsender Gunnar Myhr, som leder selskapet International Energy Consortium (IEC), sier det var en spissformulering, men mener de står bak revolusjonerende teknologi:
En algoritme som blir nødvendig for å «sy» sammen fremtidens systemer for CO2-fangst og -lagring.
– Det vi har fått patent og beskyttelse for er styring og kontroll av avgasser/CO2 fra kilder, via produksjon til endelig deponi (i reservoar). I klartekst betyr dette at vi 'eier' det europeiske CCS-markedet, skrev oppfinneren ubeskjedent i eposten.
– Som sagt, og som en spissformulering, har vi fått patent på Parisavtalen, sier Myhr til Teknisk Ukeblad.
- I baksetet på en bil: Den norske oppfinneren - og patentkonsulenten hans- satt plutselig med en koffert full av falske sedler
– Vanskelig å komme rundt patentet
Bakgrunnen for spissformuleringen er at Det europeiske patentkontoret (EPO) nylig sendte IEC en såkalt Intention to Grant. Det betyr at EPOs eksperter mener at oppfinnerens teknologi oppfyller vilkårene for patentering.
I praksis betyr dette at Myhr bare trenger å oversette patentkravene og betale en avgift for å få patentet.
Myhr, som er utdannet sivilingeniør fra USA og har doktorgrad fra Universitetet i Roskilde i industriell økonomi, er nå på jakt etter en industriell partner.
– Dette er alt for kapitalkrevende for oss, så vi er interessert i å få samarbeidspartnere som kan være med å løfte dette og være leverandører til systemene, sier han og nevner Aker Solutions, Aibel eller TechnipFMC som eksempler.
Sivilingeniøren mener det vil være svært vanskelig å gjennomføre Norges planer om et fullskala system for fangst og lagring av CO2, uten å bruke teknologien til IEC.
– Det skal være vanskelig å komme rundt dette patentet som vi har her nå, mener han.
- Les også: Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver. Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner
– Må regne med protester
Patentingeniør Morten Balle har sett raskt på patentsøknaden til International Energy Consortium.
På generelt grunnlag forteller patentingeniøren at det er sjeldent at et patent vil kunne blokkere andre fra å levere en løsning for å løse et problem, slik som en totalløsning for karbonfangst og lagring, som dette dreier seg om.
– Et patent gjelder en teknisk løsning med nærliggende varianter. Andre tekniske løsninger er oftest mulige. Man kan derfor gå rundt de fleste patenter. Fordelen patentinnehaveren har av å ha et patent, vil imidlertid være at eventuelle konkurrenter ikke bare kan kopiere den patenterte løsningen, men må selv utvikle en egen løsning, en utvikling som tar tid, koster penger, og som kan gi en mer komplisert, dårligere, mindre effektiv eller mer kostbar løsning enn det en har patentert, skriver patentingeniøren.
Han er daglig leder i patentfirmaet Protector og har blant annet utformet flere patentsøknader for teknologi for CO2-fangst.
Patentingeniøren forteller at det nå kun er formaliteter og en avgift som må betales før patentet meddeles. Dette tar flere måneder. Patentet må deretter valideres i de land søkeren ønsker at patentet skal være gyldig.
– I tillegg vil det være mulig for hvem som helst å innlevere protest mot det meddelte patentet, en såkalt innsigelse. En slik protest må innleveres senest 9 måneder etter at patentet er publisert som meddelt, forteller han.
– Dersom søkeren har rett i at det vil være vanskelig å realisere fullskala fangst og lagring av CO2 (CCS) uten bruk av hans teknologi, må en regne med at aktuelle aktører vil benytte muligheten til å forsøke å få trukket patentet tilbake i en innsigelse, fortsetter han.
Vil ikke på krigsstien
Oppfinnerens patentsøknad ble sendt inn i 2011 og ble offentliggjort i 2013. Så langt har ingen protestert.
– Det er jo flere som fanger og lagrer CO2 i dag. Krenker noen av disse teknologien deres og vil dere forfølge dette?
– Vi har ikke tenkt å gå på noen krigssti - vi ser ikke det som formålstjenlig. Vi vil heller strekke ut en vennlig, forretningsmessig hånd og se hva vi kan gjøre sammen både i Norge og Europa fremover, svarer Gunnar Myhr.
Det drives i dag CO2-håndteringsprosjekter både på Sleipner, Gudrun og Snøhvit på norsk sokkel.
Har gasskraftverk-patent i Norge
Ideen til systemet, kom da oppfinneren jobbet med en patentsøknad på et offshore gasskraftverk som injiserer avgassene til et reservoar.
- Kan noen av de samme prosessene brukes i en ny og større sammenheng, spurte jeg meg om, forteller han.
Han fikk det norske gasskraftverk-patentet i 2012.
– Norsk sokkel kan bli selvforsynt med CO2-fri kraft istedenfor at vi skal måtte trekke kraft fra land, noe som i sin ytterste konsekvens innebærer å importere skitten kullkraft fra kontinentet, uttalte han til Teknisk Ukeblad den gang.
Gasskraft-patentet eies også av IEC, der Bernt Stilluf Karlsen, Venstre-politiker og tidligere styreleder i Oslo Havn også er eier. Største eier er et selskap eid av Myhrs familie.
Ble avslått i Norge
Myhr forsøkte å patentere systemet som skal holde styr på CO2-fangst og lagring hos Patentstyret i Norge, men her ble søknaden avslått. Argumentasjonen var at den manglet oppfinnelseshøyde og systemet ikke skilte seg vesentlig fra kjent teknikk.
Oppfinneren anket avgjørelsen inn for Klagenemda for industrielle rettigheter, men ble heller ikke hørt der.
Han forteller at kravsettet (det som fastsetter hva som patenteres, red.anm) ble endret i søknaden som ble sendt til Det europeiske patentkontoret.
– Den norske søknaden var det vinklet annerledes - mot et offshore kraftverk, sier han.
– Vi gikk derfor internasjonalt, med bakgrunn i tekst og beskrivelse i patentdokumentet, og heller fokuserte på avgassprosess-kjeden fra kilde til deponi, og hvordan den skulle styres. Dette var omhyggelig beskrevet i det opprinnelige dokumentet, men vi var nok for bundet opp i vårt tidligere innvilgede patent, sier han.
– Fem-seks år forut
Foreløpig har ikke IEC hatt noen inntekter fra verken gasskraft-patentet eller CO2-styringssystempatentet, men likevel er Myhr optimistisk.
– Vi tror at både våre løsninger for CO2/avgass systemer og offshore kraftverket kommer, sier han.
– Skal du få patent på noe, så må du være mange år forut for den dagsaktuelle situasjonen. Her har vi ligget fem-seks år forut, sier han og viser til at søknaden ble sendt inn i 2011.
Til daglig jobber Myhr som strategikonsulent via andre selskaper han driver eller er involvert i. Finansieringen av patenteringen har han og aksjonærene selv stått for.
– Vi har finansiert dette fra egen lomme, sier han.
– Interessant teknologi
Ying Guo, forretningsutvikler ved International Research Institute of Stavanger er kjent med IECs teknologi for injeksjon av avgasser.
– Jeg synes teknologien fra IEC ved å nyttiggjøre både CO2 og N2 er interessant, og kan være kostnadsbesparende, skriver Guo.
– Jeg synes derfor at den burde utredes videre for feltanvendelser. En viktig faktor er hvor mye EOR- effekt (økt oljeutvinning, red.anm.) denne metoden gir, en annen viktig faktor er hvor fort blir CO2 tilbakeprodusert. Begge faktorer er avhengig av hvordan en planlegger bruk av CO2-N2 blandingen, og spesifikke egenskaper av felt og felt historikk. Men, hvis metoden lykkes, vil den gi stor reduksjon av CO2-utslipp siden gassturbiner i Nordsjøen utgjør en stor andel av Norges utslipp, fortsetter forretningsutvikleren.
Skulle kurere kreft
Myhr har også flere ganger gått ut i mediene med sine oppfinnelser, blant annet i Teknisk Ukeblad.
I 2015 fortalte han hvordan røykgass kunne brukes for å øke oljeutvinningen. Patentsøknaden til dette konseptet er fremdeles under behandling i Norge. I Europa har Det europeiske patentkontoret (EPO) videreført søknaden.
I 2010 søkte han patent på en offshore vindturbin som blant annet skulle fjerne is og snø automatisk, samt være selvsmørende.
Myhr var også sentral i selskapet CancerCure Technology. Selskapet utviklet en ny type kreftbehandling, der ultralyd skulle øke effekten av cellegiftbehandling. Selskapet ble delvis solgt og avviklet.
– Totalt ble det fremskaffet nærmere NOK 30 millioner i privat og offentlig kapital til denne virksomheten, men finanskrisen kom og det var umulig å finne videre finansiering til den typen prosjekter, sier han.
- Les også: Statoil på patent-toppen i Norge
