En ny rapport viser vei til null-utslipp fra norsk skipsfart innen 2050.
Myndighetene må bruke penger, investere i infrastruktur, stille anbudskrav og legge til rette blant annet ved konsesjonstildelinger for å oppnå et grønt maritimt skifte. Et CO2-fond etter modell av NOx-fondet må etableres.
Næringen må regne med kraftige omveltninger og omstillinger.
Men det er en premie i sikte. Ambisiøse klimamål for norsk skipsfart vil lønne seg på sikt.
Vinn-vinn
Det er som et Kinderegg: Klimagassutslippene går ned, slik Norge via klimaavtalen i Paris har forpliktet seg til (COP21), lufta blir renere langs kysten, og sist, men ikke minst:
Norsk maritim klynge vil tjene på det i form av eksportinntekter med grønne produkter og teknologi.
Dette kommer tydelig fram i rapporten «Sjøkart for grønn kystfart» som i dag ble overlevert Idar Kreutzer, leder for Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.
Det er Grønt kystfartsprogram, med over 30 medlemmer, der også myndighetene er representert, som har utarbeidet rapporten. DNV GL leder programmet, som har en rekke store industriaktører og representanter fra alle deler av klyngen. I tillegg er vareeiere med. Det er ofte de som avgjør transportmåte.
Øker med 40% uten tiltak
Beregninger basert på skipenes aktivitet viser at norsk innenriks skipsfart står for ni prosent av de totale norske kimagassutslippene.
Uten gjennomgripende nasjonale tiltak viser en tidligere DNV GL-studie at utslippet av CO2 fra norsk innenriks skipsfart vil å øke med nesten 40 prosent mot 2040. Det forutsetter en flåtevekst uten at miljøvennlig drivstoff eller ny teknologi kommer til ut over internasjonale energieffektiviseringskrav (EEDI).
Altså må det gjøres drastiske tiltak. I rapporten advares det om «fundamental omveltning av flåten» «omfattende endring av tusenvis av skip».
Det er dessverre ingen «quick fix» som kan benyttes på alle typer skip.
- De neste tiårene – frem mot 2030 og videre mot 2050 – må skipsfarten gjennomgå store endringer. Det blir utfordrende, men det skaper samtidig muligheter,» sier Jon Rysst, DNV GLs maritime leder for Nord Europa.
Gulrot og elbiltiltak på sjøen
Han sier at grepene som må tas er dyptgripende, på linje med det som er gjort innen norsk elbil-politikk.
- Forskjellen er bare den at vi har ingen elbil-produksjon, men vi bygger fartøy og har en stor rolle som leverandør av avanserte tjenester og utstyr til skip som bygges alle andre steder også. Ved å tenke tilsvarende som norske myndigheter har gjort for å tilrettelegge for elektriske biler kan tilrettelegging innen norske maritime næringer få betydelig større næringseffekter, sier Rysst.
Elektrisitet og batterier, biodisel, flytende naturgass (LNG) og etter hvert hydrogen, er stikkordene for hvilke drivstoff som den fremtidige flåten som opererer langs norske kysten skal anvende.
- Vi har vist mange ganger at Norge er ledende. Allerede i 2001 startet verdens første LNG drevne ferge Glutra i regulær trafikk på Møre. I fjor kom verdens første el-drevne ferge, Ampere, i regulær trafikk over Sognefjorden. Vi må fortsette å skape lignende eksempler, både av hva vi i dag ser som muligheter og av ny alternativer vi kommer til å utvikle de neste tiårene, understreker Rysst.
Ulike tiltak
Som det framkommer i rapporten, består skipsfarten av ulike typer skip, typer, trafikk og driftsmønster. Alle krever ulike tiltak. Men rapporten peker ikke bare på alle problemer, men også løsninger.
Drivstofforbruk og CO2-utslipp fra innenrikstrafikken domineres ifølge rapporten av tre skipstyper: passasjerskip, offshore-skip og fiskefartøy. I tillegg bidrar lasteskipene samlet sett med en betydelig andel.
Det er de mindre skipene i disse kategoriene som gir hovedbidraget til innenrikstrafikken. I 2013 var det i alt 6700 forskjellige fartøy som trafikkerte norske farvann som bidro til CO2-utslippene.
All skipstrafikk må analyseres og beskrives av flere årsaker:
- For å forstå hvilke teknologier og løsninger som kan anvendes
- For å forstå hvordan myndighetene har mulighet til å påvirke utslippet
- For å forstå hvordan norsk maritim næring er i posisjon til å dra nytte av å etablere norsk innenriks skipsfart som en internasjonal spydspiss
Noe for alle
GKP trekker fram tre tiltak for å redusere CO2-utslipp, uansett skipstype og operasjon:
- Tekniske tiltak. Dette inkluderer optimalisering av skrogform, propell og fremdriftsmaskineri, batterihybridisering, landstrøm og lading. Dette dekker også tiltak som reduserer energimengden som forbrukes om bord til blant annet belysning, oppvarming, drift av kraner og pumper.
- Operasjonelle tiltak. Dette inkluderer alle måter skipets utslipp kan reduseres på uten å måtte endre på skipet rent fysisk. Eksempler er tilpasning av fart, bedre og hyppigere skrogrens, optimalisert dypgang med mer.
- Drivstofftiltak. Dette favner alle alternativene til dagens foretrukne valg, som er varianter av fossil diesel. Eksempler på alternative drivstoff inkluderer full-elektrisk kraft med bruk av batterier, naturgass (LNG), biogass og biodrivstoff og hydrogen.
Fem grep
Målet om en utslippsfri norsk sjøfartsnæring kan ikke oppnås med dagens virkemidler. Sjøkartet trekker fram fem konkrete grep.
- Øke samarbeidet mellom næringsaktørene på tvers av verdikjeden
- Skape markeder for grønn teknologi
- Styrke rederienes finansielle kapasitet
- Opprette et CO2-fond for transportsektoren
- Etablere tilstrekkelig drivstoffinfrastruktur – produksjon, distribusjon og bunkring
Må skaffe grønne arbeidsplasser
Kreutzer sa at rapporten så ut til å gi fornuftige innspill til sluttrapporten utvalget skal overlevere statsminister Erna Solberg 28. oktober.
-Det må hvert år framover skaffes 5.000-10.00 nye arbeidsplasser for å kompensere bortfallet fra andre. Vi må se på alle sektorer og hvor det kan skapes nye, grønne arbeidsplasser, sier Kreutzer.
Han setter pris på at rapporten trekker fram både tilbuds- og etterspørselssiden - ikke bare krav til myndigheter.
På spørsmål om CO2-fond, svarte han politikerverdig og diplomatisk:
-Det kommer an på innretningen. Det må tenkes nøye igjennom. Hvor effektivt er det og på hvilke måte skal det virke, sa Kreutzer.
Han registrerer imidlertid at CO2-fond nevnes av flere og flere. Det kker sannsynligheten for at det realiseres i en eller annen form.
Amund Drønen Ringdal fra Rederiforbundet sa under overleveringen at CO2-fond og mange av de andre forslagene i «Sjøkartet» ikke er politisk kontroversielt.
Programdirektør Narve Mjøs påpekte at Høyres forslag til nytt partiprogram har flere av målene fra Sjøkartet implementer og at Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støres fokus på havrommet peker i samme retning.
