MENINGER

Norsk vindkraftproduksjon er omtrent som en flau bris – og for liten

Tre fjerdedeler av veksten i norsk kraftproduksjon kommer helt andre steder enn fra vindkraft.

Vindkraftprosjektet på Fosen ble ferdigstilt i august i fjor, og er en av årsakene til at Norge satte ny vindkraftrekord i 2020. Men størsteparten av veksten i strømproduksjonen kommer fra vannkraft.
Vindkraftprosjektet på Fosen ble ferdigstilt i august i fjor, og er en av årsakene til at Norge satte ny vindkraftrekord i 2020. Men størsteparten av veksten i strømproduksjonen kommer fra vannkraft. Foto: Frank Boutrup Schmidt
19. jan. 2021 - 20:00

Fjorårets mest omtalte energiform, vindkraft, står for en rekordhøy produksjon i Norge. 9,9 TWh ble det produsert i fjor, en vekst på 80 prosent fra 2019. 

Veksten var ventet, og årstallene fra Statistisk sentralbyrå bekrefter bare at mange anlegg ble satt i full drift i fjor. 

Veksten på 4,4 TWh fra vindkraft er imidlertid bare en liten del av den økte kraftproduksjonen i Norge i fjor. Samlet økte produksjonen med nesten 20 TWh, til et rekordnivå.

Trenger nye rekorder

Vi trenger slike rekorder hvert år. Elektrifisering av Norge vil gi store gevinster, og da må også produksjonen henge med – hvis ikke blir vi strømimportører, noe som ikke gir mening for et land som er ekstremt rikt på naturressurser.

Støyen rundt vindkraftprosjektene har nådd orkan styrke i kastene for lengst. Det skyldes delvis noen svært dårlige prosjekter som aldri burde vært bygget – som Haramsøya – men dessverre også det som synes som en rent fundamental motstand mot naturressursen. 

Denne debatten gir oss et inntrykk av at Norge teppelegges av vindkraftturbiner. Men det er ikke realiteten, selv om strømproduksjonen fra vindkraft øker.

Tvert imot har vi fortsatt behov for å bygge ut mer fornybar energi. Vindkraft må være en del av den løsningen. Ikke alle sider ved vindkraften er problemfrie. Men i det store bildet er vindkraft en god kilde til strøm i Norge, i tillegg til vannkraft og kanskje – på lengre sikt – solenergi. 

Lav produksjon

Norge har ekstremt gode forutsetninger for å bruke vindkraft. Vi har en lang kyst, og havområder hvor det er god plass. Produksjonen er likevel veldig lav, langt mindre enn i Danmark og Sverige. skrev jeg i denne kommentaren for snart to år siden. Selv med de nye tallene, står det utsagnet like støtt i dag. Ifølge Wind Europe ligger nabolandene våre nær det dobbelte i vindkraftproduksjon. Storbritannia er mer enn ti ganger så store som Norge, ifølge disse tallene.

For nesten 80 prosent av den nye kraften som ble produsert i Norge i fjor, kommer fra andre kilder enn vindkraft. Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidrar til høyere kraftproduksjon over tid, forklarer SSB. 

Vannkraftproduksjonen økte nemlig med nesten 16 TWh – altså var bare veksten i strømproduksjonen fra vannkraften nesten dobbelt så stor som den totale vindkraftproduksjonen i fjor. Selv om vindkraften tar en litt større del i den norske strømmiksen (6 prosent i fjor), er Norge et vannkraftland.

Den tidligere italienske statsminister Mario Draghi har utredet hvordan EU kan styrke sin konkurransekraft. Det utgjør kjernen i det som er EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens prioriteringer for den neste perioden.
Les også

EUs nye superfond kan svekke norske muligheter

Bra å eksportere mye

Et positivt trekk i statistikken i fjor er at det ble en rekordstor eksport. En nettoeksport på 20,5 TWh er det høyeste som er registrert i statistikken. «Den høye nettoeksporten kan ses i sammenheng med den rekordhøye produksjonen av elektrisitet og veldig lave strømpriser i Norge», skriver SSB i sin omtale av tallene. 

Det er bra. Norge har gode forutsetninger for å være en eksportør av strøm til andre land i nærheten, når vi ikke bruker den selv. 

Det var faktisk så mye vann i magasinene i sommer, at man mange steder måtte sende vannet utenom turbinene. Kraftselskapet Lyse har beregnet at omkring 15 TWh rant på havet i 2020. Det kommer altså i tillegg til rekordproduksjonen.

Mer kraft fra flere kilder

Selv om vi utnytter energien mer effektivt, er det liten tvil om at Norge kommer til å trenge mer strøm. Anslagene på hvor mye varierer ut fra hvor visjonære vi velger å være. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Jeg har klokkertro på at norsk industri er kababel til å vinne markedsandeler innen det enorme, grønne markedet som etter planen skal vokse fram de neste to tiårene. For Norge er det viktig å skape mange nye arbeidsplasser som skal produsere varer som andre deler av Europa trenger. Verden er i sterk endring, ikke minst når det gjelder energimiksen. 

Da er det bra at vi klarer å utnytte vannkraften mer effektivt, men det er liten tvil om at vi må sette nye rekorder i strømproduksjon i årene framover ved hjelp av blant annet mer vindkraft. Kanskje skal det først og fremst være havvind vi bør satse på i Norge. Uansett: Det gir ikke mye mening å fortsette å diskutere om vi egentlig trenger mer strøm i Norge eller ei. Vi bør heller se på hvordan vi kan være Nord-Europas senter for grønn energi.

 – I kampen om kraften er det denne gjengen her som kommer til å vinne, sier kraft- og fornybardirektør i Pareto Securities Lars Ove Skorpen og peker på teknologiselskapene.
Les også

Slår strømpris-alarm: – Risikerer å gå ut av business

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.