FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 2004 en konvensjon (BWM Convention) om krav til rensing av ballastvann fra skip. Målet er å hindre uønsket spredning av marine organismer.
Først torsdag 8. september, det vil si i går, hadde nok nasjoner ratifisert (godkjent) avtalen. Finland var siste nasjon ut. Ballastvanndirektivet trer dermed i kraft nøyaktig ett år etter.
Forsinkelser og fintelling
I november i fjor ratifiserte Indonesia konvensjonen, og IMO mente at nok antall nasjoner og skip støttet avtalen. Fintelling viste at det ikke stemte.
Med Finlands ratifisering, har 52 nasjoner, som totalt representerer 35,1441 prosent av verdensflåten, godkjent BWM-konvensjonen.
Norge godkjente den allerede i 2006. Derfor har også norske teknologimiljøer jobbet med ulike løsninger. Ikke alle har lykkes, og noen har endret teknisk plattform.
Det som ser ut til å være dominerende, er en blanding av filter, membran og UV-belysning. Utfordringene er å få systemer som ikke er fort energikrevende og store, og som samtidig dreper og fjerner organismer effektivt.
Fire norske
Fem norske leverandører av systemer for ballastvannrensing (BWTS - Ballast Water Treatment System) har teknologi som tilfredsstiller IMO-kravene.
Det er:
De fem overlapper hverandre til dels i ulike størrelses-segmenter.
Knutsen og Oceansaver er spekket for de største skipssegmentene, mens Optimarin henvender seg til mellomstore og litt mindre skip.
Retrofit
MMC Green Technology har utviklet et system som er lite og kompakt og beregnet på små og mellomstore skip.
– Ratifiseringen av konvensjonen har stor betydning for oss som leverandør, men kan også bety enorme muligheter for norske verft som kan tilby etterinstallasjon (retrofit), sier salgs- og markedsdirektør Børge Gjelseth i MMC Green Technology.
Ifølge IMO BWM-konvensjonen får eldre skip en litt lengre overgansgperiode enn nye skip.
Det er rundt 60.000 skip som omfattes av BWTS-kravene.
Mulighetsmarkedet
Norsk Industri tror at noen av de norske verftene som har ledig kapasitet og er i riktig størrelse, kan sikre seg jobber innen retrofit.
– Det er veldig positivt at IMO-konvensjonen endelig er trådt i kraft. Det kan gi arbeid til både verft og leverandører, sier bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Han er oppgitt over at det har tatt så lang tid å få IMO-konvensjonen godkjent.
– Det er svært kjedelig og nærmest latterlig at det skulle ta 16 år, sier Gørvell-Dahll.
US Coast Guard har for lengst mistet tålmodigheten og utarbeidet forslag til egne krav som er enda strengere enn IMO.
Alle de fire norske har søkt om eller i kontakt med USCG om å få sine systemer godkjent etter deres tøffe krav.
- Les også om tøffe amerikanere: USA tviholder på «instant kill»-krav
Garantier
Børge Gjelseth er overbevist om at deres system vil passere nåløyet.
- Vi vil tilby garanti om at vårt system skal tilfredsstille deres krav, sier Gjelseth.
Selskapet har siden oppstarten i 2012 levert rundt 100 systemer.
- Vi har ikke mål om å bli størst. Men kan vi få to prosent av markedet er det likevel stort. Vi regner med å kunne levere 200 systemer i året, men kan øke kapasiteten om det skulle ta helt av, sier Gjelseth.
