Det er den store sommeren for ferie i Norge.
Tinder skal bestiges, elver skal padles og drømmer skal oppfylles. For noen det kan også bli benbrudd, fall og hodeskader.
Hvert år kommer flere tusen personer til legevakta eller sykehus i Norge med hjernerystelser.
Fall er den vanligste årsaken til lette hodeskader, men sykkel og ulike sportsulykker kommer også høyt opp på listen.
Noen blir preget og plaget lenge
Mange som får lette hodeskader tar en pust i bakken, og fortsetter livet sitt som vanlig etter et par dager. Men noen blir både preget og plaget i lang tid etterpå.
Forskere ved NTNU har mange ulike studier på lette hodeskader.
En av dem er psykolog Jonas Stenberg. Han er stipendiat, og har nylig publisert en artikkel i det høyt rangerte tidsskriftet Neuropsychology.
Studien ble gjennomført sammen med forskere fra Harvard Medical School.
Her kommer det frem at mange rapporterer om kognitive vansker, som for eksempel problemer med hukommelse og oppmerksomhet, mens de presterer normalt på testene som måler dette
De som opplever vanskeligheter med å tenke, huske og planlegge er ikke de samme som i testene har vanskeligheter med å tenke, huske og planlegge.
Dette kalles kognitive eller nevropsykologiske tester.
– Det var litt overraskende, sier Stenberg.
Halvparten hadde vært bevisstløse
Forskerne forventet en tydelig sammenheng mellom egen opplevelse av symptomer og testresultatet.
– Om noen rapporterer betydelige hukommelsesproblemer forventer vi at de også har et nedsatt resultat på hukommelsestester. Slik var det ikke, sier Stenberg.
Forskerne undersøkte 135 personer i alderen 16 – 59 år. De kom til St. Olavs hospital og legevakten i Trondheim med lette hodeskader, og ble der spurt om å delta i studien. Halvparten av dem hadde vært kortvarig bevisstløse etter skaden. Gjennomsnittsalderen var 33 år, og de fleste var menn.
De ble sjekket to uker etter skaden, og så på nytt tre måneder etter skaden.
Heller ikke etter tre måneder var det en tydelig sammenheng mellom opplevde symptomer og testresultatet.
Vanskelig å vurdere seg selv
Stenberg mener at studiens resultat kan handle om at tester og selvrapport måler ulike problemer, at testene ikke lykkes med å fange opp pasienters symptomer eller at det er vanskelig å vurdere sin egen funksjon og egne symptomer.
– Det er viktig at personer med lette hodeskader blir undersøkt grundig med flere ulike metoder for at de skal få den hjelpen de trenger, sier Stenberg.
Han understreker at det samtidig er viktig å huske på at de aller fleste raskt blir symptomfrie etter en lett hodeskade. I flere studier prøver forskerne nå å finne ut hvem som vil ha spesielt nytte av en god oppfølging.
Disse studiene tar hensyn til både personlige faktorer og faktorer ved selve skaden, som for eksempel MR-funn av små skader i hjernen.
Å bli mindre trist kan hjelpe
Selv om sammenhengen mellom opplevde symptomer og testresultat var svak, var det en desto sterkere sammenheng mellom opplevde kognitive, emosjonelle og fysiske plager.
– De som rapporterte om forbedring i kognitive symptomer rapporterte også om forbedring i fysiske og følelsesmessige symptomer. Funnet kan si noe om at det å behandle en type symptomer, for eksempel følelsesmessige, også kan forbedre kognitive symptomer, sier Stenberg.
Hvis man hjelper folk med å være mindre triste etter skaden kan med andre ord også hukommelsen bli bedre.
– Dette er lovende for behandling, og akkurat nå pågår det studier ved NTNU som ser på effekten av rehabilitering etter hjernerystelser, sier Stenberg.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
