I en tid hvor bærekraft og miljøvennlig transport prioriteres, tar norske fylker og kommuner viktige skritt mot en grønnere fremtid ved å planlegge overgangen til nullutslippsbusser. Det er bare starten på en rivende utvikling i mobilitetssektoren. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden gjør også beredskap viktigere enn noen gang. Mobilitetssektoren er avgjørende for Norges beredskap, da den sikrer at medisiner, utstyr og mat når frem under kriser og spiller en viktig rolle i evakueringer.
Den opprettholder tilgjengelighet til avsidesliggende områder og støtter kritiske samfunnsfunksjoner. Overgangen til nullutslipp, som er både nødvendig og ambisiøs, krever derfor omfattende risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre at transportberedskapen opprettholdes i møte med ulike kriser.
Må være forberedt på kriser
For å møte de nasjonale og internasjonale miljømålene, må fylker og kommuner tilfredsstille Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. Dette regelverket krever at busser som inngår i offentlige mobilitetstjenester skal være drevet av nullutslippsløsninger som elektrisitet, hydrogen eller biogass.
I forslaget til statsbudsjett for 2025 fremgår det også at regjeringen vil innføre krav om nullutslipp for ferger fra 2025. Vi må forvente at også en stadig større del av mobilitetssektoren vil bli påvirket av forventninger om nullutslipp i årene som kommer. Denne utviklingen understreker behovet for en vellykket overgang til nullutslipp i større deler av sektoren – hvor også beredskapsevnen vår blir godt ivaretatt.
Trenger risikoanalyser
En risikoanalyse identifiserer flere kritiske scenarioer som kan påvirke overgangen og hvordan man innretter seg i møte med dem. Blant disse er digitale trusler som cyberangrep mot kritiske styringssystemer, klimahendelser som ekstremvær, rasog flom – og ulykker som eksempelvis en storbrann på et bussdepot.
Et eksempel er sprengkulden som rammet busstransporten i Oslo vinteren 2024, noe som førte til store utfordringer for særlig den elektrifiserte delen av kollektivtrafikken.
Potensielle sikkerhetspolitiske kriser og teknologiske paradigmeskifter utgjør også betydelige risikoer når man skal gjøre anskaffelser av ny nullutslippsteknologi de neste tiår.
Elektrisk infrastruktur er noe av det aller viktigste vi har
Fisker-konkursen
En sikkerhetspolitisk krise kan eksempelvis medføre utfordringer knyttet til anskaffelse av enkelte batteriteknologier eller råvarer. Et annet eksempel på risikoen ved å binde seg til en enkelt teknologisk løsning, er bilprodusenten Fisker, som opplevde betydelige problemer da deres eneste batterileverandør, A123 Systems, gikk konkurs. Dette tvang Fisker til å legge ned virksomheten.
Hendelsen understreker viktigheten av å velge fleksible og standardiserte løsninger for å unngå for stor sårbarhet. Dette illustrerer behovet for å identifisere slike risikoer proaktivt, slik at man har tilstrekkelig handlingsrom til både å forebygge og å redusere konsekvensene i møter med ulike kriser.
For å møte disse utfordringene bør blant annet fylker og kommuner vurdere flere risikoreduserende tiltak.
Strengere krav
Strengere krav til anskaffelser og bruk av anerkjente standarder for infrastruktur er essensielt for å sikre fleksibilitet og reparasjonsberedskap.
Det er også viktig å arbeide for økt resiliens i energiforsyningen, blant annet kan man sikre at busser kan benytte alternativ ladeinfrastruktur dersom primærkilden faller fra. Videre er det nødvendig kontinuerlig å innhente kunnskap om teknologisk utvikling og regelverksendringer, samt å oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre samøvelser før driftssetting av nye løsninger.
Til tross for utfordringene gir overgangen til nullutslippsbusser også betydelige muligheter. Elektrifisering av busser kan bidra til økt resiliens i møte med kriser, ved å diversifisere energikildene og utnytte lokal fornybar energi. Dette kan også føre til betydelige miljøgevinster, spesielt i byområder, hvor luftkvaliteten kan forbedres betraktelig.
Overgangen til nullutslippsbusser er et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid for norske fylker og kommuner. Ved å adressere de identifiserte risikoene og implementere anbefalte tiltak, kan de også sikre en robust og fleksibel kollektivtransport som er i stand til å møte fremtidens utfordringer knyttet til beredskap.
Dette vil ikke bare bidra til å redusere klimagassutslipp, men også bidra til å styrke samfunnets evne til å håndtere kriser og sikre en stabil transportberedskap.
Går til sak: Mener Equinor-partner bidrar til menneskerettsbrudd i okkuperte, palestinske områder