Utslippene av helseskadelig svoveldioksid fra cruisetrafikken i Norge er fem ganger så høye som fra all annen skipstrafikk her til lands. Det viser en banebrytende studie fra den europeiske organisasjonen Transport&Environment (T&E).
Det er aller første gang det presenteres tall på hvor mye svovelutslipp cruisetrafikken i norske farvann har.
.jpg)
Dropper nullutslipp i verdensarvfjordene: – Et knefall for cruiseindustrien
Også høye NOx-utslipp
– Luksuriøse cruiseskip er flytende byer som drives av noe av det skitneste drivstoffet som finnes, sier Faig Abbasov, shippingansvarlig i T&E.
Organisasjonen peker ut cruiseskip som en av hovedårsakene til utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksider (SO2) i hele EU/ EØS-området.
For Norges del er tallene oppsiktsvekkende. Organisasjonen viser til at 110 cruiseskip som trafikkerte norske farvann i 2017 slapp ut 5.100 tonn SO2. Til sammenlikning er utslippene fra resten av innenriksflåten rundt 1.000 tonn i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Faig Abbasov sier det skyldes skipenes enorme størrelse og energiforbruk. Han peker også på at cruiseskip ofte ferdes nære land, noe som gjør konsekvensene av utslippene enda større.
– Nesten alle disse utslippene faller ned på fastlandet, sier han.
Cruise er også NOx-versting
Cruiseskip som forurenser norske byer og fjorder har lenge vært en verkebyll for den norske turistbransjen. Både i Bergen og Geiranger har det vært protester mot den økende cruisetrafikken.
Nå kommer det tall som kan gi cruise-motstanderne vann på mølla. For ifølge T&E er cruiseskipene blant de aller verste forurenserne her til lands. Og det gjelder ikke bare svovel. Også utslippene av NOx , som bidrar til sur nedbør, er rekordhøye fra cruisetrafikken.
Mens personbilparken i Norge slipper ut rundt 13.000 tonn NOx, slipper cruisetrafikken ut nesten 19.000 tonn, viser rapporten. NOx kan også gi helseplager som astma.
Maritim næring: Kjenner igjen lite fra SVs alternative budsjett
Konservative anslag
Morten Simonsen i Vestlandsforsking har forsket på miljømessige og økonomiske effekter av cruiseturisme. Han sier tallene fra T&E ikke virker urimelige, men understreker at det er stor usikkerhet knyttet til slike beregninger.
– Skipene bruker ulike drivstoff i ulike farvann, og så lenge man ikke vet hva slags drivstoff hvert enkelt cruiseskip bruker til enhver tid, er det vanskelige beregninger å gjøre, sier Simonsen.
Abbasov i T&E sier de har tatt utgangspunkt i de beste dataene de har.
– Dette er konservative anslag for utslipp fra cruiseskip. Vi vet at det har vært mye juksing med utslippsdata fra biltrafikken. Det er ingen grunner til å tro det er bedre i skipstrafikken. Men våre beregninger tar altså utgangspunkt i at alle krav er oppfylt, sier Abbasov.
Norge blant de hardest rammede
T&Es rapport tar utgangspunkt i 203 cruiseskip som seilte i EU og EØS-området i 2017. Rapporten fant at skipene slapp ut hele 62.000 tonn SO2 og 155.000 tonn NOx på bare ett år.
Spania, Italia, Hellas og Frankrike er de fire landene som er hardest rammet ifølge T&E, mens Norge kommer på femteplass i Europa når det gjelder utslipp fra cruseskip.
– Norge er av de verst rammede landene når det gjelder utslipp fra cruiseskip, sier Abbasov til TU.
For å kunne beregne hvor store utslipp cruiseskipene i Norge har, har T&E brukt det automatiske identifikasjonssystemet AIS, til å finne ut hvilke skip som har oppholdt seg hvor, og hvor lenge. Med utgangspunkt i at skipene bruker drivstoff som ligger innenfor reguleringskravene, har de beregnet totalutslipp for hvert land.
Norge ligger på topp i Europa over antall seilingstimer for cruiseskip, noe som trekker utslippstallene opp.
Vil ha landstrøm og batterier
Abbasov mener det er veldig viktig at flere havner tar i bruk landstrøm, slik at skipene kan skru av motoren når de er i havn.
I Norge har Kristiansand et slikt anlegg og Bergen er i gang med å bygge ut landstrøm for to-tre cruiseskip samtidig.
– Det må være null utslipp i havn. Mange byer i Europa forbyr nå – med god grunn – skitne dieselbiler, men gir fritt leide for cruise-selskaper som slipper ut giftig røyk som gjør skade både på dem som er ombord og på nærliggende kyster. Det er uakseptabelt, sier Abbasov til Teknisk Ukeblad.
Han mener cruisebransjen, som har så stor omsetning, må gå foran i å bruke utslippsfri teknologi.
Hydrogen og biodiesel
Teknologiansvarlig Marius Gjerset i Miljøstiftelsen ZERO gir Abbasov rett i at cruisebransjen har en lang vei å gå, og at det må installeres løsninger om bord som gir nullutslipp i havnene og på vei inn og ut fra fjordene.
– Batteriløsninger kan alle skip installere i dag, i større eller mindre grad. Forhåpentligvis kommer det også hydrogenløsninger, sier Gjerset.
Han mener også biodiesel er en løsning.
– Biodiesel har ingen svovelutslipp overhodet og er noe alle cruiseskip kan bruke, sier Gjerset.
Han mener også det er mulig å erstatte én av skipenes motorer med brenselcelle, så cruiseskipet kan bruke hydrogen når de seiler i fjordene.
Hydrogen-prosjekter: – I dag er verken tilbud eller marked på plass
Bergen stiller krav
Bergen havn er en av de mest trafikkerte cruiseskiphavene i Norge, med flere hundre anløp i året. Fra 1. mai innførte havnen et system som skal favorisere skip som forurenser lite, kalt EPI (Environmental Port Index).
Gjennom systemet må skipene rapportere sitt faktiske miljøavtrykk. Skip med lite avtrykk får avkorting i havneavgiftene mens de som har store utslipp må betale mer.
Miljøsjef Even Husby i Bergen havn, sier det er alt for tidlig å evaluere resultatene av prosjektet, men at de regner med at rederiene nå vil bruke renere drivstoff når de anløper Bergen, enn hva de ellers kunne gjort.
– Det er helt klart at vi som havner må stille krav. Og for å stille krav må vi også ha god kunnskap om hvordan skipene påvirker oss. I første omgang fokuserer vi på luftutslipp og energi, men på sikt vil vi oss ta inn andre miljøaspekter som eksempelvis utslipp til sjø, sier han.
Flere andre norske havner har innført tilsvarende krav fra og med i år. Fra mai neste år vil Bergen havn også ha opplegg for å kunne koble tre cruiseskip av gangen opp på landstrøm.
– Da vil skip som kan koble seg på landstrøm få prioritet i havna, sier Husby.
Ingen kvikkfiks: Har simulert scenarier for å finne klimakutt for skipsfarten
