NOR-SHIPPING 2017: Salgssjef Stig Johnny Buvik i Flåm AS mener vi må passe på at fjordturismen ikke ødelegger det vi prøver å selge.
– Vi ønsker flere tiltak for å redusere utslipp fra turistskipene velkommen. Det må gjelde både cruiseskip og mindre fartøy for dagsturer, sier Buvik til TU.
Bellona roper et utvetydig varsku og mener at vi er blitt så kåte på cruiseturister at vi besudler den vakre, urørte naturen med eksos og overivrig beføling med turister.
Krav og teknologi er løsningen.
Myndigheter på ballen
Sjøfartsdirektoratet har allerede sagt fra og overlevert en rapport med strenge utslippskrav til cruiseskip og andre fartøy som besøker de tre norske fjordene på Unescos verdensarvliste. Bellona mener det må enda kraftigere lut til.
Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona vil gå lenger enn Sjøfartsdirektoratet.
– Vi må legge til rette for cruisehavner med landstrøm og vi må bruke mindre shuttlefartøy med batteri eller hydrogendrevne brenselceller til å frakte turistene inn de siste milene, sier Paulsen til TU.
Eksklusivt og rent
Det første tiltaket må være å få restriksjoner på antall cruiseskip inn i fjordene.
– Eksosen fra gamle, forurensende skip ødelegger lufta slik det er nå. Vi må ikke være redde for å gjøre det dyrt og eksklusivt, sier Jan Kjetil Paulsen, spesialrådgiver i Bellona.
Turistnæringen har tidligere uttrykt frykt for at internasjonale cruiseoperatører vil sky norske fjorder om det blir lagt for mange restriksjoner og krav om landstrøm.
Det er ikke Bellona redd for.
– Fortsetter vi som i dag med «ukritisk vekst» vil det til slutt medføre en forringelse av de kvalitetene som er grunnlag for verdensarvstatusen. Da vil i så fall problemet langt på vei være løst. Turistene vil slutte å komme, sier Paulsen.
- Batterier til elferger: Miljøbelastningen er spart inn etter 1,4 måneder
Landstrøm og indrefilet
Bellona mener det må bygges cruisekaier ved strategiske steder. Kaianleggene må ha landstrømkobling.
.png){kind=logo}
– I Geiranger betyr dette at cruiseskipene legger til kai i Stranda, Valldal eller Hellesylt, mens turistene kjøres inn i indrefileten med batteri- eller hydrogendrevet båt. Turister over land kjøres i batteri- eller hydrogenbuss, sier Paulsen.
Salgssjef Buvik i Flåm AS tror ikke det vil nytte om det bygges kaier med landstrøm noen få steder.
– Det må en nasjonal strategi til og være krav som gjelder alle, sier Buvik.
Han påpeker at antall cruiseskip relativt sett er få og at de nyeste har moderne motorer med lite utslipp og eksosrensing, både scrubber for å fjerne svovel og katalysator for å fjerne NOx.
Derimot blir det mye eksosforurensning av de mange små skipene med gamle motorer som bruke til dagcruise og småtrafikk.
- Batterier til skip er i ferd med å bli en ny næring (abo.): Her er 40 tonn klare til å skipes ut fra det gamle båtverkstedet
Visions of the Future
Flåm AS er på eiersiden av The Fjords, selskapet som i fjor investerte i hybridfartøyet Vision of the Fjords.
Det brukes på flere daglige turer mellom Flåm og Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Fjordarmen i Sognefjorden er ført opp på UNESCOS verdensarvliste.
– Vi har en flåtefornyingsplan. I tillegg til Vision of the Fjords, som går på batteri inn i Nærøyfjorden, har vi tre fartøy med ordinære dieselmotorer. I 2018 erstatter vi en av dem og setter inn et nullutslippsskip, sier Buvik.
Bellona peker på at brenselceller og hydrogen kan bli et godt alternativ for de mindre fartøyene og ferger. I mange fjordarmer kan det være tilgjengelig kraft som kan brukes til å produsere hydrogen (H2).
Det tror også Buvik kan være et alternativ.
– Det er vi positive til for dagcruisefartøyene, og det kan også passe for fergene som går i lange strekninger i Geirangerfjorden. Det er flere steder det kan produseres hydrogen fra ren vannkraft, sier Buvik.
- Norges første hydrogenferge skal settes i drift fra 2021: Hydrogen kan bli løsningen som gjør alle fergestrekninger utslippsfrie
Langt fra fullt i fjordene
Administrerende direktør Sandra Diana Bratland i Cruise Norway er ikke enig i at det er «fullt» i norske turistfjorder.
Hun er likevel åpen for at det kan settes restriksjoner på antall besøkende per dag, slik det er gjort i Hardangerfjorden.
– Det er helt i orden å gjøre det mer eksklusivt å besøke våre naturperler. Men jeg savner et helhetsperspektiv. Cruiseturismen utgjør en tredel av de besøkende til Geirangerfjorden og en syvdel til Bergen. Vi må også se på hvor mange som kommer landeveien, sier Bratland til TU.
Hun er positiv til de fleste forslagene fra Sjøfartsdirektoratet, med ett unntak.
– Krav om å møte Tier III-kravene innen 2020 er for tøft, sier hun.
Hun vedgår imidlertid at de store, seriøse rederiene vil følge de krav de pålegges.
– Men ting tar tid. Kravene må utarbeides i samråd med de berørte. De fleste aktørene liker dårlig at cruiseskipene har mye synlig utslipp. De ønsker å bevare naturen og å operer grønt, sier hun.
Forslag om å bygge ut cruiseterminaler langt ute i fjorden og skyfle turistene inn i fjordarmene med mindre nullutslippsfartøy mener hun er urealistisk. Landstrøm har hun heller ikke tro på, både fordi det er svært dyrt på landsiden og fordi få cruiseskip er klargjort for det.
- Er bygget om til hybriddrift: De to 18 år gamle fergene sparer 20 prosent drivstoff med batteri
Landstrøm på lekter
– Foreløpig er det bare ett landstrømanlegg for cruiseskip i Europa, i Hamburg, og det er kun brukt 11 ganger i løpet av to år. I USA er det åtte, i California.
Anlegget hun sikter til i Hamburg er levert av Becker Marine Systems.
.jpg)
Landstrømanlegget «Hummel» i Hamburg består av en lekter med LNG-motorer som produserer strøm til cruiseskipet AidaSOL.
I norsk sammenheng ville det ikke blitt sett på som spesielt miljøvennlig. Men i Hamburg, som sliter med høy luftforurensning, har det en høy stjerne når det sørger for å dekke strømbehov for cruiseskipet når det ligger i havn, midt i byen.
Sammenliknet med strøm fra hjelpemotorene, leverer Hummel strøm med 30 prosent lavere CO2-utslipp, 85 prosent mindre NOx og ingen svovel- og partikkelutslipp.
Sjef for Norges-kontoret til Becker Marien Systems, Jan Peter Folsland, sier til TU at de vil se om de kan lage en «Hummel»-løsning med brenselceller, hydrogen og batteri som kan brukes til cruiseskip i norske fjorder.
– Vi er i en fase hvor vi ser på hvordan «Hummel» kan være en plattform vi kan utvikle videre og tilpasse andre behov. I Norge kan brenselscelle og hydrogen være et alternativ som mobilt landstrømanlegg, sier Folsland.
- Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner: Hurtigruten velger bort internasjonal standard
