Med 58.000 innbyggere og med grense mot Oslo i nord, ligger Nordre Follo i et av de mest sentrale og folketette områder i landet. Som resten av hovedstadsområdet tror også den nye storkommunen på kraftig befolkningsvekst i årene som kommer, og kommunen opererer med 70.000 som et forventet innbyggertall i 2030.
22 kilometer med grusveger
Sammenslåingen av Oppegård og Ski gjorde at den nye kommunen står med ansvaret for 231 kilometer kommuneveier.
Kommunen er vertskap for høytrafikkerte europa- og riksveier som både E6 og E18, samt at en rekke fylkesveier på kryss og tvers tar store deler av de tyngre trafikkbelastningene også internt i kommunen.
Kommunens egne veier representerer derfor i stor grad lavtrafikkert veinett til bo- og næringsområder. I gamle Ski kommuner finner man de fleste usentrale boområder, der Kråkstad, Skotbu og Siggerud representerer mesteparten av kommunens 22 kilometer med grusveier.
Kunststykket å legge sten på sten: Nå kan steinbrua stå i nye 200 år
Kartlegging av tilstanden
Avdelingsleder for Vei & Trafikk, Lars Erik Andersen, forteller at noe av det første de gjorde etter at den nye kommunen var etablert, var å gjøre en komplett kartlegging av veinettet, både i omfang og tilstand.
– Vi gjorde en gjennomgang av hele veinettet basert på visuell kartlegging, som ga grunnlaget for dokumentet «Temaplan kommunale veier 2021–2022». Her ble kommunens veikapital gjennomgått og klassifisert ut fra tilstand, og i planen som ble gjenstand for politisk behandling ble mål, utfordringer, strategier og tiltak listet opp.
Blant annet ble det her dokumentert et årlig asfalteringsbehov i Nordre Follo på 20 millioner kroner for kjøreveiene. Til sammenligning ble det i 2020 brukt cirka.3,7 millioner kr til dekkefornyelse. Ut fra tilstandsregistreringen ble det beregnet et samlet vedlikeholdsetterslep på det kommunale veinettet på 92,8 millioner kroner.
Fikk ekstrapott til dekkefornying
– Dokumentet ble et svært nyttig redskap både for oss i veiadministrasjonen, men også for politikerne som nå fikk et detaljert og samtidig oversiktlig bilde av tilstanden på kommunens veier. Allerede ved budsjettbehandlingen for innværende år, bevilget kommunestyret med ekstrapott ut over det ordinære driftsbudsjettet på ti millioner kroner, som skal brukes til dekkefornying i år. Det er vi veldig godt fornøyd med, og vil være starten på et forhåpentligvis mere langsiktig arbeid for å redusere vedlikeholdsetterslepet på veiene våre, forteller Lars Erik Andersen.
Ellers er mye av den daglige oppfølgingen av veiene i Nordre Follo knyttet til tilstanden på grøfter, sluk og sandfang. Oftere og kraftigere nedbørsmengder gjør at dette er et arbeid som må følges enda tettere enn før, forteller han.
– I vår vedlikeholdsplan er det nå satt krav til tømmefrekvens, og at det skal dokumenteres. Samtidig har vi gjennomført oppgrøfting av 9,4 mil av kommuneveiene og det høyner standarden merkbart. Vi har dessuten kjøpt en spesialbygget slukbil, som brukes til å suge ren sluk og sandfang, en investering vi etter min mening har veldig godt betalt for i form av mindre skader som følge av nedbør og vann, forteller avdelingslederen.
Sivilingeniør og oppfinner: Mener ventil kan løse overvannsproblem
Billigere å gjøre jobben selv
Mens Oppegård hadde mangeårig erfaring med å drifte sine veier i egenregi, gjorde tidligere Ski kommune det motsatte. Her var det en stor grad av konkurranseutsetting. Da den nye storkommunen ble etablert, ble det bestemt at Nordre Follo skulle drifte sine veier selv.
.png){kind=logo}
Både avdelingsleder Lars Erik Andersen og driftsansvarlig Kay Pedersen har mange års erfaring fra veidriften i Oslo kommune, både på byggherresiden, men også fra entreprenørsiden da Oslo Vei ble skilt ut og konkurranseutsatt.
Begge er krystallklare på at egenregi for en kommune på Nordre Folls størrelse er den absolutt billigste løsningen.
– Det har en kostnad å sette oppdrag ut på anbud, og prisene på slike oppdrag har økt i takt med at entreprenørene er blitt flinkere til å prissette sine tjenester. Det har vært en periode hvor kommuner og andre offentlige veieiere har gått langt i å konkurranseutsette sine driftskontrakter, men jeg tror at når man får satt seg ned og sammenlignet anbudskostnadene inkludert tilleggskostnader med å drifte veiene selv, så vil mange se at konkurranseutsetting slett ikke er billigere, mener de to.
Utjevner sommer og vinter
God utnytting av mannskaper og maskiner er en nøkkelfaktor når driften skal skje i egenregi. Vinterdriften gjennomføres som et samarbeid mellom avdelingene Vei & Trafikk og Park & Idrett. Park og idrettsavdelingen bistår i vintervedlikeholdet av de kommunale veiene på vinteren.
Kommunen har i dag totalt 24 brøyteroder, hver på mellom fem og åtte timer, og disse er gjort både større og lengre enn da oppdragene ble satt ut på anbud.
Moderne maskinpark
Å betjene en såpass stor kommune med alt fra bygater til landeveier, krever en omfattende maskinpark.
Denne vinteren har de i bruk seks nye Fendt-traktorer, som primært er rigget for brøyting og strøing. Men i tillegg brukes fire Wille redskapsbærere, tre Unimoger, fire hjullastere, to veihøvler og fem lastebiler.
– Mesteparten av maskinparken er ny og moderne, og vi har et eget investeringsbudsjett på nesten seks millioner kroner årlig, samt at en del av maskinparken, for eksempel traktorene, blir leaset.
– Har den nye kommunen funnet sin form på vegsiden?
– Ja, det synes vi. Det var litt skepsis hos de ansatte i begynnelsen da vi skulle slå sammen to kommuner til en, med ulik bakgrunn og kultur. Men i dag virker alle veldig fornøyde, og jeg synes dette har gått seg veldig fort til, sier Lars Erik Andersen.
Artikkelen er publisert i Våre Veger nr 2 - 2022
«Kronjuvelen» i nye E39: – Måtte skyte oss ut
