– Selv på verdensplan er det snakk om en veldig stor forurensing.
De nye målingene viser at det hvert år siver 100 kilo kreftfremkallende stoffer ut i Grindsted elv i Danmark. En av Danmarks verste forurensingstilfeller, sier forskerne bak tallene.
Forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har oppdaget en ny og alvorlig forurensing fra et gammelt fabrikkområde i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket fram til 1970-tallet deponerte spillvann.
Hvert år siver 100 kilo av det kreftfremkallende stoffet vinylklorid fra giftdepotene i Grindsted og rett ut i Grindsted elv. Nå legges det til et nytt kapittel i saken om forurensing fra verket, hvor giftdepotene i Kærgaard Klitplantage er det mest kjente.
Vinylklorid er et nedbrytningsprodukt som stammer fra klorerte oppløsningsmidler. Disse stoffene er, sammen med en lang rekke andre stoffer, blitt brukt i produksjonen på Grindstedværket.
Professor Poul Løgstrup Bjerg fra DTU Miljø, som har stått i spissen for forskningsprosjektet, kaller funnene oppsiktsvekkende:
– Det er snakk om en svært stor lekkasje, definitivt en av de største i Danmark. Selv på verdensplan er det snakk om en veldig stor forurensing, fastslår han.
- (For abonnenter) Harde klimatall for bygg blir stadig viktigere: Her er 6 vanlige fallgruver
Oppdaget med ny metode
DTU-forskerne har funnet forurensingen i et prosjekt med støtte fra blant annet den danske Miljøstyrelsen, hvor de fokuserer på å utvikle bedre metoder for å måle den samlede mengden forurensing. De nye metodene kan ifølge Poul Løgstrup Bjerg være forklaringen på at forurensingen ikke har blitt oppdaget tidligere.
Nettopp fordi vinylklorid er kreftfremkallende, er den tillatte mengden satt lavt til 0,05 mikrogram per liter. Men denne grensen er overskredet med 100 ganger rett ved forurensingsutløpet, og syv kilometer nedover i elven er den overskredet 20 ganger.
Artikkelen fortsetter nedenfor:
Grindstedværket, som inntil nylig var eid av Danisco, er i dag overtatt av den amerikanske kjemibedriften Dupont. Verket har etterlatt seg minst fire depoter med gift i selve Grindsted by – blant annet ett på selve fabrikkområdet, og det er herfra lekkasjene til Grindsted elv skjer.
– Det har blitt foretatt målinger de siste 25 årene, og området med forurensinger flytter seg hele tiden. Det er min vurdering at forurensingen har kommet nærmere elven, og at utslippet derfor har nådd sitt maksimum. Men det vil fortsette i minst 20-50 år framover, sier Poul Løgstrup Bjerg.
En annen professor på DTU Miljø, Anders Baun, som er ekspert på å risikovurdere kjemikalier, fremhever at vi vanligvis slett ikke aksepterer kreftfremkallende stoffer i vannmiljøet.
– Hvis det hadde vært en bedrift som hadde sluppet ut stoffer av denne type, hadde det blitt stoppet umiddelbart, fastslår han.
Ny lov prioriterer overflatevann
Forurensingen av Grindsted elv blir ytterligere presserende fordi Danmark i overensstemmelse med EUs regler i 2014 endret jordforurensingsloven, slik at overflatevann i sjøer, elver og havvann skal prioriteres.
Det innebærer at forurensinger som truer natur og overflatevann skal håndteres på lik linje med forurensinger som truer grunnvann.
Men det hjelper ikke mye når det ikke er penger i kassa, påpeker formannen for miljøutvalget i Region Syddanmark, Jørn Lehmann Petersen (S).
– Jeg tror ikke at folketingspolitikerne har forstått hvor kostnadskrevende jordforurensingsloven er. Det er tidligere vurdert at en opprydning i Grindsted by vil koste omkring 100 millioner kroner (130 mill. norske), og det beløpet holder neppe lengre, sier han.
- (For abonnenter) Fersk rapport: Nå skal oljebransjen ansette flere
Politiker: Dupont burde betale
Jørn Lehmann Petersen mener derfor at kjemigiganten Dupont, som eier Grindstedværket i dag, bør betale for opprydningen, selv om deponeringen av spillvann skjedde med myndighetenes tillatelse.
Innholdet av giftdepotene fra Grindstedværket stammer fra verkets produksjon av sovepiller, nervemedisin, vitaminpiller og antibiotika. Fra de omfattende depotene i Kærgaard Klitplantage, hvor det er en kostbar opprydning på gang, har det bredt seg til miljøet omkring, slik at det har vært nødvendig å utstede et badeforbud på en 1400 meter lang strekning.
Dupont har ikke ønsket å svare på spørsmål til denne artikkelen.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Stortinget valgte bort det mest lønnsomme veialternativet: Bygget ni kilometer vei de ikke hadde trengt
