MARITIM

Ny norsk oppfinnelse: kan renske skroget under seilas og kutte energiforbruket

Fjerner groe fra skip i fart.

Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
4. juli 2020 - 14:00

Drivstofforbruket på skip kan øke med 10-20 prosent på grunn av groe og marine vekster som fester seg på skipsskrog. Gründerselskapet Shipshave har lansert og fullskalatestet et enkelt, men funksjonelt konsept for fjerning av groe i fart.

Det skjedde kort tid etter at Jotun og Kongsberg Maritime i fellesskap introduserte et robotisert skrogvaskesystem. Begge konseptene ble fanget av koronakrisen. Kongsberg og Jotun måtte klare seg med en dempet lansering av sin verdensnyhet via video i mars. Shipshave måtte utsette fullskalatesting til april, da de ble gjennomført på Tidewaters forsyningsskip «Troms Sirius», og bulkskipet «Kjervaagsund» fra Berge Rederi.

Fra olje til drivstoffkutt

Rune Freyer er daglig leder og grunnlegger av Shipshave. Han har startet selskaper tidligere, Easywell og Fishbones, med mål om å produsere mer olje. Nå vil han redusere bruk av drivstoff.

– Skrogrens er nødvendig for å redusere motstanden for et skip i vannet. Groe fører til økt drivstofforbruk og utslipp til atmosfæren for verdens flåte av skip tilsvarende Norges totale CO2-utslipp. Groe gir også haik til organismer som transporteres mellom områder og derfor truer biodiversitet, sier Freyer.

Shipshave lever opp til navnet, det «barberer bort» groe. To fullskalatester viser at tre år gammel groe med svartalger og 2,5 år gammelt «grønt gress» kan fjernes. Det mest fastgrodde biomaterialet måtte gjennom noen runder før alt var fjernet og bunnstoffet igjen kunne gjøre jobben.

I farta

Systemet er kalt In Transit Cleaning of Hulls (ITCH) og kan brukes i hastigheter fra 9 knop og oppover. Ideen er å bruke systemet jevnlig før groe rekker å feste seg.

Selve konstruksjonen er enkel, men nøkkelen ligger i et styringssystem og utforming. Roboten er halvautomatisk. Enheten har et batteristyrt ror som programmeres ut fra hva som skal renses. Etter at den 1,5 meter lange enheten i aluminium og børster er kastet over bord, gir skipets framdrift energi til vertikal vasking av skroget i et definert mønster. Myke børster beveger seg opp og ned langs skroget. En vinsj på fordekket styrer bevegelsen i langskipsretning.

– Roboten henger som et linestyrt fly fast i et tau fra en vinsj fra baugen. Den veier bare fem kilo og kastes over bord for å sjøsettes, forklarer Freyer.

Les også

Kommersielt før plan

Shipshave tar nå steget over til kommersialisering. Utviklingen er støttet av Innovasjon Norge med 3,7 millioner kroner og klar for markedet ni måneder før plan.

Freyer har salgsargumentene klare.

– ITCH brukes mens skipet seiler, og gjerne på dypt vann slik at man unngår å spre organismer til områder der de ikke hører hjemme. Når utstyret først er kjøpt og installert, er det så å si gratis i bruk, sier han.

Shipshave består nå av fire ansatte, et drøyt år etter etablering av selskapet, og gründerne har ikke tenkt å hvile på laurbærene. Markedssjef Eirik Eide sier de nå implementerer forbedringer de har identifisert under testene, samtidig som de har komplementære produkter på gang.

Norsk konkurrent

Det er flere konsepter for å fjerne groe på markedet, hvor alle konkurrentene krever dykkere og at skipet ligger i havn.

Jotun og Kongsberg Maritime sin nylanserte fjernstyre robot kan inspisere og rengjøre et helt skrog på to til åtte timer, avhengig av størrelse og groetilstand. Roboten, som har fått navnet Hullskater, krever at skipet ligger i havn.

Teknologiselskapet Semcon har vært med på utviklingen av Hullskater, og har blant annet hatt ansvar for mekanisk design og utvikling av kontrollsystemet. Noe av hemmeligheten er det magnetiske hjulopphenget, som tåler stor variasjon i overflaten den beveger seg på. Alle hjulene er utstyrt med el-motorer for framdrift og styring. Roboten har flere kameraer og sensorer, og operatøren får kontinuerlig overført data og dokumentasjon. En børste skal holde skroget fritt for groing uten å skade skrogmalingen.

Les også

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.