At biltrafikk ser ut til å være den største kilden til mikroplast i Norge, har vært kjent i noen år. I en oppdatert kartlegging fra konsulentselskapet Mepex er biltrafikk estimert til å stå for 41,6 prosent av de totale utslippene av landbaserte utslipp.
Hvilke aspekter ved veitrafikken som generer mest mikroplast, har ikke vært like klart.
For å bli litt klokere på materien, har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tatt et dypdykk i snøen på 11 steder i Oslo-området. Veikant-snøen ble samlet inn langs Ring 2 og 3, samt utenfor Oslo langs E6 og E18.
Mikroplast fra dekk og asfalt
Forskerne målte både bildekkpartikler og polymer-modifisert bitumen (PMB)-partikler, som kommer fra asfaltslitasje. Begge deler inneholder syntetisk gummi, som inneholder plast.
– Vi registrerte store variasjoner i mengde partikler fra både bildekk og PMB. Imidlertid var det overraskende å se at mengdene i snø var opp mot 80 ganger høyere enn det som tidligere er rapportert for vann langs veien, sier Elisabeth Rødland, forsker i NIVA og førsteforfatter av den ferske studien, i en pressemelding.
Hundretalls ganger mer mikroplast i Bærum enn på Tøyen
Minst mikroplast ble funnet ved Tøyen på Ring 2. Her fant forskerne 80 mg/L (milligram pr. liter smeltet snø) bildekkpartikler og 15 mg/L PMB-partikler i snø som lå én meter fra veien.
Mest mikroplast ble funnet langs veien ved Lysaker i Bærum, på Ring 3 ved grensen til Oslo. Her fant forskerne 14.500 mg/L bildekkpartikler og 9600 mg/L PMB-partikler i snø som lå null meter fra veien.
Det ble altså funnet henholdsvis 180 ganger og 640 ganger mer mikroplast ved Lysaker.
Snøen på de to stedene ble imidlertid undersøkt med varierende avstand fra veien. Ifølge forskerne er det en tydelig trend at mikroplast-verdiene sank med økende avstand fra vei.
Jo høyere fart, jo mer mikroplast
For å finne ut hvorfor det var så store variasjoner i mikroplastfunn på prøvestedene, så forskerne på sammenhengen mellom ulike trafikkforhold.
Tidligere studier har pekt på trafikkmengde som hovedårsaken til økte konsentrasjoner. Denne studien viser derimot at fartsgrensen har størst betydning.
Men trafikkmengde og veitype har også stor påvirkning på utslippene. For de ulike veitypene inngår også variasjoner i kjøremønster.
Hyppig bremsing og akselerasjon bidrar
Hyppig bremsing og akselerasjon, som man man gjerne ser ved bykjøring, samt ulik håndtering av snø langs veiene, skal også ha stor påvirkning.
– Denne studien viser tydelig at vei-nær snø inneholder betydelige mengder mikroplast fra vei. Snø i veikanten bør derfor behandles før utslipp til miljøet, sier Rødland.
.png){kind=logo}
– I tillegg bør det unngås at vei-nær snø dumpes direkte i vassdrag eller blir liggende nær sårbare vassdrag under smelting, avslutter NIVA-forskeren.
Ny rapport: De rikeste vil få mest glede av Fornebubanen
