Flytende havvind vil vokse eksponentielt, spår Menon Economics i en ny rapport. Analysebyrået mener det vil bli bygd 12 GW med flytende havvind innen 2030, og kanskje så mye som 120 GW i året innen 2050. Markedsmulighetene er enorme mener analysebyrået, og anslår et verdiskapingspotensial i Norge på 117 milliarder kroner.
NVE-sjefen: Mener havvindbransjen vil ha godværsrapport
– Bygg rammevilkår
Analysen, som blant annet er gjort på vegne av Norwegian Offshore Wind Cluster, Norsk Industri og Rederiforbundet, anslår det som svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å subsidiere havvind i Norge:
«Våre analyser viser at det er mulig å ta opp imot 20 prosent av det globale markedet. I vårt høyscenario tilsvarer dette en verdiskapning på 117 milliarder kroner, og en sysselsettingseffekt på 128 400 årsverk i Norge over en periode på 30 år», står det i rapporten.
– Nå må det bygges rammevilkår som gagner industrien, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg til Teknisk Ukeblad. Solberg peker på at det i dag ikke fins noe praktisk støtteregime for utbygging av havvind i Norge, og at dette er en hemsko for utviklingen av et hjemmemarked og en norsk eksportindustri.
– Det er farlig å legge dagens kostnadsanslag til grunn for framtidens havvindindustri. Når vi ser oss i bakspeilet har det vært et dramatisk kostnadsfall i utbygging av bunnfast havvind. Satser man stort på flytende installasjoner, kan man raskt se samme utvikling der, sier han.
Må bygge 1000 MW i Norge
Havvind-industrien har vokst dramatisk de siste årene. I 2018 ble det satt opp 15 nye havvindparker i Europa, og ifølge en rapport fra blant annet BVG Associates og Norwegian Energy Partners (NORWEP).
– Vi tror norsk industri kan eksportere varer og tjenester til havvind for nærmere 50 milliarder kroner i et 10 års perspektiv, uttalte NORWEP-sjef Jon Dugstad til TU i august. Men så langt har alle utbygginger skjedd på dyp under 60 meter.
Nå melder altså Menon Economics at markedsmulighetene er vel så store innenfor flytende havvind. Det vil si installasjoner som settes opp på enda større dyp, der tår og turbin flyter. Ifølge rapporten er norsk industri svært godt rustet for å ta markedsandeler, men at det er behov for å vise fram egen kompetanse. Analysebyrået viser til at Norge har flere bedrifter med spesialkompetanse på tilvirkning av betongfundamenter, maritim engineering, forankringsløsninger, kabling og nettilknytning.
Skal verdiskapningspotensialet realiseres, må det imidlertid bygges parker av betydelig størrelse i Norge. Menon anbefaler at det bygges to parker på til sammen 1000 Megawatt (MW) eksempelvis i det sørlige Nordsjøen, for elektrisitetseksport til kontinentet.
– Slik vil man kunne legge til rette for at norsk industri kan få en ledende posisjon i et kommersielt marked for flytende havvind, uttalte Even Winje, i Menon, under framlegging av rapporten i Oslo mandag.
Betaler 1,1 milliarder for klimakvoter – vil ha midler i retur
Trenger global andel på 11 prosent
Nylig ga regjeringen støtte til utbygging av Hywind Tampen, en flytende havvindpark på 88 MW. Men ifølge den nye analysen, er dette langt ifra nok dersom Norge skal bli dominerende på flytende havvind.
For å vurdere om det er samfunnsøkonomisk grunnlag for å støtte denne type utbygginger på norsk sokkel, har Menon beregnet hva slags muligheter det vil gi for å ta markedsandeler internasjonalt. Ifølge analysebyrået, må en slik utbygging utløse en markedsandel på 11 prosent i det globale markedet for å være samfunnsøkonomisk lønnsom. All vekst ut over 11 prosent vil generere store overskudd. Menon mener resultater er «robust».
Regjeringen har foreslått å åpne det Sørlige Nordsjøen for utbygging av flytende havvind. Forslaget ligger nå på høring. Det er dette områder Menon Economics ser for seg at norsk industri kan være med å bygge ut.
.png){kind=logo}
– Må ha helhetlig politisk ønske
Solberg i Rederiforbundet sier de ikke har noen klar formening om hva slags støtteordninger, staten bør gi for utbygging.
– Det kan være ulike typer støtteordninger. Vi har et veldig investorvennlig regime for olje- og gass, og man kunne sett for seg at det var investorvennlig å investere i havvind også, sier han.
– Men hvordan det skal løses helt konkret, med avskrivninger, eller andre incentivordninger, har vi ikke vurdert. Det viktige er at det er et helhetlig politisk ønske om å bygge opp en ny havvindnæring, sier han.
Politisk trøbbel for flytende havvind
