Mandag 12. august lanserte det nasjonale forskningssenteret for miljøvennlig energi – FME NTRANS – rapporten «Hva vil partiene i klimapolitikken?». Hovedfunnet er at ingen norske partiers energipolitikk er forenelig med å nå klimamålene innen 2050. Rapporten er et friskt og interessant pust i den pågående debatten om veivalgene i energipolitikken. Vi tenker samtidig at konklusjonen om at kjernekraft ikke kan bli lønnsomt i Norge krever litt ytterligere utdyping.
Når det gjelder kjernekraft stiller rapporten spørsmål om hva som skal til for at kjernekraft skal bli lønnsomt i det norske kraftsystemet. Deretter spør rapporten om fremtidens kjernekraft klarer å imøtekomme dette kostnadsnivået. La oss gå igjennom hvordan disse punktene blir besvart.
Spørsmålet om lønnsomhet
Arbeidet baserer seg på en energisystemmodell som forsøker å representere hele det norske energisystemet. Den regner seg frem til hvilke forutsetninger som må til for at kjernekraft kan bli lønnsomt i Norge.
Er det noe debatten om utenlandskablene har demonstrert, så er det at energisystemmodeller ikke er noen orakler som kan spå fremtiden. Kablene skulle angivelig bare føre til 3–4 øre per kilowattime (kWh) høyere strømpris i Norge. Som vi skriver i vår siste forskningsartikkel, klarer ikke energisystemmodeller å representere virkeligheten korrekt. De er kun modeller. De bør derfor bare brukes som en del av beslutningsgrunnlaget og ikke som en endelig fasit.
Så hva fremtiden bringer vet ingen. FME NTRANS lener seg likevel på en tysk studie som viser at det er store usikkerheter knyttet til fremtidige kostnader for ny kjernekraft. Vi har derimot påpekt i en innsendt kommentarartikkel i samme tidsskrift at disse usikkerhetene er høyst overdrevne.
Det viser seg også at noen av de mest relevante og tiltalende bruksområdene for kjernekraft ligger i sektorer utenfor det ordinære energisystemet:
- Shipping: Innen shipping har et av verdens største shippingselskaper nylig kunngjort at de vurderer kjernekraft. Dette er også et område NTNU-prosjektet NuProShip jobber med i samarbeid med flere norske og utenlandske rederi.
- Datasentre: Vi har den siste tiden forsket på datasentre for kunstig intelligens, som er et annet relevant bruksområde for kjernekraft på grunn av behovet for stabil kraft. Her ser vi stor interesse fra Tech-selskaper som gjør avtaler om kraftforsyning med eksisterende kjernekraft. Noen aktører ser på kjernekraftkonsepter for å forsyne datasentre i øydrift, uavhengig av behov for å koble seg til nettet.
- Forsvaret: Videre er mulighetene for stabil, utslippsfri kjernekraft av stor verdi for forsvaret. Å ikke være avhengig av tilgang til diesel gir større kapabiliteter. Se bare til kjernekraftdrevne ubåter som kan gå over 30 år uten påfyll.
- Varme: Til spesifikke anvendelser – som karbonfangst – kan opp til to og halvt ganger mer energi utnyttes dersom varmen fra kjernekraft tas i bruk.
- Øydrift: Kraftforsyning i avsidesliggende strøk – som for eksempel Svalbard – er også et område hvor kjernekraft har vært i fokus.
Dette er alle aspekt som ikke kommer med i FME NTRANS sin rapport.
Forventede kostnader
Etter at modellen har kvernet ferdig beregningene og kommet frem til et estimat på hva kjernekraft må koste for at energisystemmodellen vil bygge den, blir nå spørsmålet; finnes det kjernekraftverk til denne prisen der ute?
Her konkluderer rapporten med at svaret er nei basert på kjernekraftverkene Barakah 1–4 og Olkiluoto-3 som nylig ble ferdigstilt i henholdsvis Abu Dhabi og Finland. Utfordringen her er antagelsen om at disse kostnadene vil være konstante over tid.
En nylig rapport fra National Renewable Energy Laboratory (NREL) har gått kjernekraftkostnadene i sømmene og sett hva som kan oppnås hvis serieproduksjon kommer i gang og leverandørkjedene modnes. De finner at reaktorer som er blitt bygget gjentatte ganger innen 2035 kan være lønnsomme i tråd med FME NTRANS sin rapport.
FME NTRANS antar at det med dagens partipolitikk ikke vil bygges mer landbasert vindkraft etter 2030 og at store solkraftverk trolig ikke vil bli lønnsomme. Potensiell norsk kjernekraft vil da hovedsakelig konkurrere med norsk havvind for å bidra til ny kraftproduksjon i Norge. Men gitt de betydelige kraftbehovene og klimautfordringene vi står overfor, er det merkelig å innta en holdning om at det må være enten det ene eller det andre, særlig når vi knapt har begynt å adressere dem.
Uansett er FME NTRANS sin rapport et friskt innspill til den norske energidebatten. Men vi mener konklusjonen om at kjernekraft ikke er økonomisk lønnsomt å bygge ut i Norge står på gyngende grunn. Spesielt hvis det tas høyde for mulige fremskritt innenfor kjernekraftsektoren i fremtiden og anvendelser utenfor det ordinære energisystemet.
Artikkelforfatterne vil legge til to supplerende kommentarer:
- Beregninger fra Statnett indikerer at de to siste utenlandskablene bidro til omtrent 10 prosent av prisøkningen man opplevde i 2022, som en følge av de ekstraordinære naturgassprisene. I dette tilfellet var usikkerhet i modellforutsetningene hovedårsaken til at prisøkningen ikke ble begrenset til kun 3-4 øre/kWh.
- Energisystemmodeller varierer i styrker og svakheter; noen tilbyr høy detaljeringsgrad som krever lengre beregningstid. Avveininger gjøres derfor for å tilpasse modellen til hva man ønsker å fokusere på i analysene. Dette gjør det vanskelig å sidestille ulike modeller.
