Over 150 eiendommer ble berørt av Vegvesenets utbygging av riksvei 3/25 i Løten og Elverum.
Her skal vi ta for oss to ferske erstatningssaker fra denne utbyggingen: Dels et skjønn i Elverum kommune, og dels et skjønn i Løten. Det er Østre Innlandet tingrett som har behandlet begge sakene.
Skjønnet i Elverum gjelder fire grunneiere som det ikke var oppnådd enighet med. Hogst på eiendommene startet i 2015 og anleggsarbeidene startet i 2018. Den nye veien ble åpnet i juli 2020.
Gamle storgårder
Det er temmelig store gårdsbruk som er berørt, deriblant Østre og Vestre Grundset. Enkelte historisk interesserte lesere vet nok at den tradisjonsrike Grundsetmartn - i sin tid Østlandets største kjøpstevne - gikk for seg her.
Spørsmålet er altså hva eierne skal ha i erstatning for å ha avstått areal til veien. Noe av det berørte området ble brukt til næringsvirksomhet, skogsdrift eller næringseiendom. Det er også avstått areal med grusforekomster på Grundset.
Vestre Grundset er på nesten 8000 dekar totalt, mens Østre Grundset er på over 11.600 dekar. De to har flere skogområder i teigblanding på vestsiden av Glomma der ny riksvei 3 går. Et tredje gårdsbruk, Grindalen, ligger lenger sør og like ved Elverum, og er på vel 4200 dekar.
Den fjerde grunneieren, Grindalsmoen Bygg, eier en næringseiendom og har avstått et areal på 879 m2.
De tre største grunneierne krevde solide summer, dels basert på tømmerverdi fra hogst og selve arealavståelsen, men særlig fordi de mente at eiendommene var redusert i verdi siden ny riksvei 3 i praksis delte dem opp. Et viktig poeng her er at grunneierne mener at det som kalles tapt salgsverdi er høyere enn tapt bruksverdi. Og da skal de ha erstatning for det. Men det er ikke mye å hente hos retten.
Vestre Grundset krevde totalt erstatning på 10,9 millioner kroner. Retten med hoveddommer og fire sakkyndige meddommere kom til at vel 2,3 millioner for tapt bruksverdi i skogarealer og grusforekomster var riktig.
De sakkyndige meddommerne er en prosjektleder/sivilingeniør, en takstmann/ingeniør, en forstkandidat og en statsautorisert revisor.
Grunneierne viste blant annet til en rapport fra en sivilagronom og landbrukstakstmann, hvor det ble hevdet at den nye veien deler eiendommene og at det reduserte salgsverdien. Noen momenter: Vanskeligere tilgang til skogen, økte drifts- og administrasjonskostnader på grunn av den nye veien, og ulemper ved jakt. Rent verditap for Vestre Grundset var her anslått til 3,9 millioner kroner.
Oppdelt fra før
Retten sier at Østre og Vestre Grundset ligger i teigblanding, så eiendommene er temmelig oppdelt fra før. At en ny vei deler eiendommene vil ha liten betydning for markedsverdien. I nærheten av Glomma i øst er eiendommene tidligere delt av både jernbanelinje og to tidligere riksveier. Og Statens vegvesen har anlagt nye overganger/underganger og nye skogsbilveier.
For Østre Grundset krevde grunneieren 14,5 millioner kroner, samt godt over to millioner kroner for tømmer. Her mente samme landbrukstakstmann og sivilagronom at verditapet for gårdsbruket ville være på 7,4 millioner kroner i seg selv, samt at det kunne påregnes et verditap på sju millioner kroner for tapte grusforekomster.
Retten kom etter flere avveininger til at erstatning for tapt bruksverdi skal være på 2,8 millioner kroner.
Gårdsbruket Grindalen krevde 20,5 millioner kroner, dels for tømmer, dels avstått grunn som kunne vært brukt til næringsarealer, og for noen festetomter og avstått skogsmark.
Og her var det også et skog- og myrområde som ikke var tilbakeført slik som det var avtalt. Området var brukt som deponi under veibyggingen, og deretter skulle det tilbakeføres og tilrettelegges for skogplanting og/eller oppdyrking.
Retten så under sin befaring både betongrester og stor stein og fjellnabber. Retten kommer til at tilbakeføringen ikke var i henhold til avtalen, og at det kom til å koste 980.000 kroner.
Noe av det avståtte arealet til Grindalen er det ellers rimelig å betrakte som mulig næringsareal, mener retten, og da blir det noen flere kroner å hente for grunneieren.
Verditapet i seg selv for eiendommen på grunn av utbyggingen mente grunneieren var på 8,26 millioner kroner.
Retten kom til at et totalbeløp på snaue 4,8 millioner kroner var riktig. I tillegg hadde denne grunneieren allerede fått utbetalt 1,55 millioner. Totalt drøye 6,3 millioner ble dermed tilkjent.
Firmaet Grindalsmoen Bygg avsto et areal på 879 m2, og fikk erstatning på 580.000 kroner for det.
Dryge fakturaer
Sakskostnader, som altså Vegvesenet skal betale, lå på snaue 940.000 til grunneiernes advokater, og det var greit for alle parter.
Derimot var det ikke så greit med de forskjellige utgiftene til takstmenn og næringsmegler. Her blir noen krav henimot halvert. En landbrukstakstmann krevde totalt snaue 50.000 kroner for å utarbeide det som retten karakteriserer som «en ikke særlig spesifisert rapport» for tre grunneiere. 30.000 kroner var riktig, mente retten.
En annen sakkyndig krevde nesten 45.000 kroner for 32,5 timers arbeid med å skaffe oversikt over tidligere kommuneplaner for en grunneier. Retten fastsatte salæret til 15.000 kroner. Samme grunneier krevde over 44.000 i sakskostnader for revisor. Retten viser til at skjønnsretten var satt med en statsautorisert revisor som meddommer, og at Statens vegvesen ikke brukte noen revisor som sakkyndig i saken. Etter rettens vurdering tilførte ikke dette med revisoren noe av betydning i saken. Honoraret blir på kroner null.
Dom er avsagt 22. desember, og skjønnet kan ankes.
Støyplager og rotteplager i Løten
Så til skjønnet som omhandler veien i Løten kommune. Her var alle erstatninger for selve avståelsene avklart fra før, men noen så sent som like før rettssaken. Så hva skjønnet handler om her er vesentlig støyulemper for ni grunneiere, samt enkelte andre ulemper for noen av dem; et dødt tre, endret avkjørsel, husvask og ulemper med rotter(!).
Totalt krevde grunneierne nærmere fire millioner kroner, men det var lite å hente fra en tingrett som for anledningen var forsterket med en sivilingeniør/takstmann og en eiendomsmegler.
Vurderingen av støyulempene handler mye om framtidig vekst i ÅDT. Mange støymålinger er gjort, og mange tiltak er tilbudt grunneierne.
Ingen av kravene om erstatning for støyulemper får medhold. Retten mener at mange eiendommer langs nyetablerte veier får slike ulemper uten at det blir tilbudt erstatning. De målte støyverdiene ute og inne er for de flestes vedkommende under grensene og under den såkalte tålegrensa i naboloven.
Den eventuelle rotteplagen førte heller ikke fram.
Men for et fem meter høyt tre som strøk med under utbyggingen hos en grunneier har Vegvesenet erkjent ansvar. Nytt tre i samme høyde ville koste så mye som rundt 100.000 kroner pluss mva. Retten finner at grunneieren må godta et nytt tre som er bare to meter høyt, og setter følgelig erstatningen til 15.000 kroner.
Så saksomkostninger: Alle grunneierne brukte en og samme advokat, og vedkommende krevde 1,4 millioner kroner for å ha håndtert denne saken. Det er dobbelt så mye som statens advokat har beregnet seg, ble det opplyst.
Retten bemerker i noe syrlig tone at advokaten ikke har gjort noen særlig differensiering i saken. Med andre ord: Det er brukt urimelig mye tid på eiendommer som åpenbart ikke har krav på erstatning.
Alt i alt mener retten at saken er gjort mer omstendelig enn hva som er rimelig og nødvendig. Forarbeidet står ikke i forhold til 20 timer med skjønnsforhandlinger. Retten godkjenner et salærkrav på vel 506.000 kroner for advokaten.
Dette skjønnet er avsagt 17. desember, og ankefrist er en måned.
Italiensk entreprenør krevde 132 millioner fra Bane Nor – får bare 2,3 mill.
