.jpg)
I en artikkel i TU 30.12.20 sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i Zero, at byggenæringen nå er en bestiller av løsninger, og hun utfordrer regjeringen til å stille klimakrav både i teknisk forskrifter, nasjonal transportplan og som byggherre.
Omtrent samtidig, 28.12.20, har teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT- Norge Mali Hole Skogen en god artikkel i Tidens Tegn som bilag til Finansavisen. Hun påpeker at det er godt vi har trent på omstilling i 2020, for i 2021 kommer det store samfunnsomveltninger fra EU.
Spørsmålet er imidlertid om Norge vil koble seg på, så langt er det mye som tyder på at vi fortsetter å utsette viktige politiske strategier og handlingsplaner. Sist i klimameldingen som ble sluppet 07.01.21 hvor bygg- og anleggsbransjen knapt er nevnt, og hvor tilbakemeldingene fra miljøfagfolkene er kritiske til det meste annet enn at CO₂- avgiften tredobles mot 2030.
Påvirkes av EUs taksonomi
Uavhengig politisk handling i Norge, er vi påvirket av det som skjer internasjonalt og i EU. I 2021 trer EUs taksonomi i kraft, dette er et klassifiseringssystem med kriterier som bestemmer hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig eller ikke. Taksonomien vil gjøre det enklere for investorer å skille mellom bærekraftige investeringer og investeringer som ikke er bærekraftige.
Det er ingen tvil om at dette vil skape tillit i markedet for grønn finans, samt hindre grønnvasking som er et stort problem i næringen i dag. Vi ser vel også flere tegn på at flere av finansdirektørene nå har skjønt hva bærekraft dreier seg om, og at kampen internt i selskapene om «å regne prosjektet hjem» blir stadig enklere når også de to andre dimensjonene i bærekraften får sin rettmessige plass.
Ikke mange dager inn i 2021, kommer DNB Bank med bærekraftsretningslinjer for næringseiendom, med sine nye vilkår for finansiering. Disse trådte i kraft fra nyttår, med rapportering fra 2022 på 2021-tall. Bærekraftsretningslinjene er utviklet for å informere eksterne og interne interessenter om viktige risikoer DNB vurderer når de gir finansiering til kunder i bransjen. Dokumentet bygger på DNBs prinsipper for samfunnsansvar, og gjenspeiler bankens strategi innen sektoren.
90 prosent vil slite
I retningslinjene beskrives sentrale bærekraftsrisikoer, forventninger til kunder, samt tilnærming til risikovurdering. Bankens forventninger til kundene er ambisiøse. Endelig ser vi det DNB Bank har sagt i mange år, faktisk bli stilt som premiss og vilkår.
Skrivet som nå går ut til byggherrer er veldig inspirerende, synes vi. Proptech Bergen har praktisert dette lenge, men vi antar at 90 prosent av byggene der ute vil slite med å tilfredsstille kravene, og det selv om det ikke er så mye som skal til. Vi synes mange av vilkårene er interessante, men i denne sammenheng har vi merket oss disse spesielt;
- Krav til årlig måling og rapportering av energiforbruk.
- Kontinuerlig målsetting om forbedring.
- Rehabilitering istedenfor riving.
Momentene har vært et viktig bakteppe for det vi har jobbet med på Proptech Bergen, og det er ganske enkelt å komme i gang.
For å løse dette må vi få oversikt over data, derfor startet vi et initiativ sammen med Innovasjon Norge for ett år siden. Prosjektet vi initierte gikk ut på å utvikle en «dashbord»-løsning for alle bygg. Før vi finner de riktige verktøyene trenger vi en verktøykasse, og gjennom denne kan vi alltid velge den beste av teknologien.
E18 Vestkorridoren: Vegvesenet tester ut avfallsprodukt i betong
Åpne energidata
I 2019 startet utrulling av smarte målere, noe vi forventet skulle bli et unikt verktøy for energiledelse, slik at ikke bare de største og nyeste byggene våre kunne få slik tilgang. Vi vet at 80 prosent av bygningsmassen skal bestå i 2050, og da må vi også få med oss eksisterende bygningsmasse.
Smarte målere hjelper i dag strømselskapene til å enkelt dele informasjon om målerstand, noe som gjør det enklere å overføre kunder mellom ulike selskaper. Det gir deg også mulighet til å se hvor mye energi du bruker per time. Dette er i dag forsinket data, det vil si at du får se energiforbruket ditt i dag, i morgen.
Så selv om smarte målere kun samler data hver time i skyen, har det gitt oss «et sugerør» for den virkelige verdien. Alle målere har fått en HAN-port. HAN står for «Home Area Network» og kan enkelt gi oss detaljert data om alt som skjer på bygget. Det som er spesielt interessant i denne omgang er strømforbruket i sanntid, altså effekten vi tar ut. Ved å bruke disse dataene kan vi drive effektiv energiledelse, og det er en fin start for alle bygg.
Forsikringsbransjen kommer
Vi er nå spent på når forsikringsbransjen kommer etter. Vi får mange henvendelser fra denne bransjen, og opplever at de sitter ytterst på stolen når det gjelder teknologi og bærekraft. Sensorer som detekterer vannlekkasjer har vi snakket om tidligere, og vi synes det er rart at det ikke er påbud på sensorer i alle eksisterende bygg på samme måte som i nybygg.
Bare tenk på alle kjøkkenkroker, vanndispensere som står der ute, og sjansen for noe feil på en av de er stor. Konsekvensen ved et tomt bygg er mulig å se for seg, og hva kunne skjedd gjennom en ny lockdown for korona om bygg står ubevoktet i 14 dager? Forsikringsbransjen og takstforeningen har også gode tall, 60 % av alle skadene er nemlig vannrelaterte, og dette koster oss 3,6 mrd. Kroner årlig. Man kan kjøpe mange sensorer for denne summen.
Skal ha lurt kunden i USA. Førte til radioaktiv lekkasje i Halden
Stortingsvalg i 2021
For oss som har jobbet med disse temaene noen år, kommer byggherrens vilkår til oss som en etterlengtet glede. Det er nok mange i næringen som ser med forventning på hva som snart kommer av reelle krav fra politisk hold.
Vi har en betydelig vei å gå når det kommer til energieffektivisering i eksisterende bygg, men ikke minst når det gjelder sirkulær økonomien. Ifølge Circular Norway er Norge 2,4 % sirkulære, og det er ikke mange år til 2030 hvor vi må se store fremskritt. Det blir for mye prat, dobbelt moral og grønnvasking i dag, kanskje trenger vi et regjeringsskifte høsten 2021 for å få den farten vi trenger fra vår politikere.
Filmer og politiske dokumenter ble undersøkt: Ny teknologi er alltid med i fremtidsvisjoner
