I oktober bestilte Maersk Supply Service seks kraftplugger av noen ankerhåndteringsfartøy med SALT 200-design.
De 95 meter lange og 25 meter brede fartøyene på cirka 4.500 dødvekttonn skal ha en trekkraft (bollard pull) på minst 230 tonn. Framdriften blir hybrid diesel-elektrisk med 23.000 hestekrefter.
Les også: Hevder dette er kopiering av norsk skiteknologi
Ringvirkninger
Kleven opplyste at det ville bli mange norske underleverandører på prosjektet, som dermed får store ringvirkninger. Selv når rederiet skal velge, blir det mye norsk utstyr.
Da Teknisk Ukeblad snakket med konsernsjef i Maersk Supply Service, Carsten Plougmann Andersen, i oktober, var evaluering av motoralternativer i full gang.
Nå er valgte falt på Wärtsilä, som skal levere langt mer enn motorer, og dermed blir det også mye på den norske avdelingen.
Wärtsilä-kontrakten omfatter komplett kraftgenereringssystem, elektrisk distribusjonssystem og frekvensomformere, automasjonssystem og framdriftssystem.
Les også: Dette er forslagene til ny Oslofjord-bru
Rubbestadneset
Det betyr mye arbeid også for Wärtsilä i Norge, som skal bidra med engineering av propellene samt komplette elektro- og automasjonsløsninger.
Leveransen gir blant annet jobb til selskapets ansatte innen elektro- og automasjon på Stord. Det betyr i overkant av 30.000 timer innen engineering, produksjon og testing og seks tusen timer på idriftsettelse av utstyret på verftet.
Propellene skal utvikles på Rubbestadneset, opplyser Wärtsilä i en pressemelding.
Les også: Får 200 mill. til å drive med ekstrem-forskning
Miljømål
Elektro- og automasjonssystemet er basert på Wärtsiläs populære Low Loss Concept (LLC) for elektriske framdrift. Wärtsilä LLC forbedrer energieffektiviteten og gir svært høy redundans, samt bidrar til at fartøyene oppnår høyest mulig ERN (Environmental Regularity Number) på 99.99.99.99.
ERN er en måling på fartøyets evne til å opprettholde posisjon og normal drift under visse typer værforhold. Wärtsilä er det første selskapet som er i stand til å levere en så høy ERN.
Framdriftssystemet inkluderer to vridbare Wärtsilä propeller (CPP) og fem tverrstilte thrustere.
– Fartøyene er utformet med utgangspunkt i behovet om å utføre sikre og effektive operasjoner. Vi har for eksempel valgt Wärtsiläs integrerte drivstoffeffektive og fleksible framdriftssystem for å få den ytelsen vi trenger. Integreringsevnen gir god drivstofføkonomi, lave utslipp, og svært gode evner innen dynamisk posisjonering, sier leder for spesialprosjekter og nybygg i Maersk Supply Service Peter Kragh Jacobsen.
Les også: Skipstrafikken ble firedoblet fra 1992 til 2012
Kvalitet og leveringssikkerhet
Danske Maersk sitt valg av norsk verft og finsk-norsk framdriftssystem er en fjær i hatten for norske leverandører. Konsernsjefen sier at det ligger grundige vurderinger til grunn før kontrakter tildeles.
Maersk Supply Service har en flåte på over 60 offshorefartøy og er inn i et flåtefornyelsesprogram. Selskapet har gått til andre land og verft for fornyelse av en del andre fartøystyper.
– Et antall verft fra hele verden ble vurdert og fikk by på AHTS-kontrakten. Etter vår evaluering kom Kleven ut som det beste basert på sikkerhet, kvalitet, leveringstid og pris, sa konsernsjef i Maersk Supply Service, Carsten Plougmann Andersen, til TU da Kleven-kontrakten ble annonsert for en måned siden.
Første fartøy leveres i fjerde kvartal 2016 og det sjette i tredje kvartal 2017. Dersom Maersk benytter opsjonen, vil verftet har nok å gjøre et godt stykke ut i 2018.
Les også:
Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge
