Den nye utbyggingsdivisjonen til Statens vegvesen ble innviet med et miniseminar i Bergen onsdag. Arrangementet markerte fullføringen av den store omorganiseringen av vegvesenet, og ble direktesendt til alle Vegvesenets ansatte. Seminaret vil imidlertid bli fulgt opp med en større offisiell markering mandag 6. januar.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, som ledet omorganiseringen i de to og et halvt årene prosessen har tatt, mente det var en bragd at Vegvesenet hadde klart å gjennomføre omstillingen uten politisk uenighet om hverken organisasjonsmodellen, intensjonene bak modellen og lokaliseringen av de forskjellige divisjonene.
Vil kreve 100 milliarder i bompenger
Davik uttrykte håp om at utbyggingsdivisjonens plassering i Bergen ville gjøre det lettere å dra nytte av kompetanse fra skipsindustri og olje-og gassindustrien.
Hvorfor har vi for eksempel ikke klart å ta oljeteknologien over på brusida, spurte han. – Jeg er bekymret for norsk brubyggingsbransje. Vi var jo så dritgode på det før.
Davik brukte også Bergens hansatradisjoner som eksempel på at Vegvesenets utbyggingsmiljø må se utover for å finne gode løsninger på de utfordringene man står overfor framover.
– Vi har et stort kontaktnett, og kollegene våre både i Storbritannia og Tyskland har spennende prosjekter på gang, som også vi kan dra nytte av, sa Davik.
– Mer funksjonskrav
Også vegdirektør Ingrid Dahl Hovland trakk fram viktigheten av at Vegvesenet jobber mot industrien.
Hun sa i sitt foredrag at nye Vegvesenet skal involvere entreprenører tidligere i prosjektene, og se på muligheten av å honorere merverdien de kan skape, i stedet for bare å betale for timer og enhetspriser i kontrakter som er mer preget av funksjonskrav, og ikke så detaljerte når det kommer til utførelse.
Også når det kommer til miljøkrav i utbyggingsprosjektene vil entreprenørene møte økte krav fra Statens vegvesen.
.jpg)
– Vi må spørre: Hva kan du, entreprenør, bidra med i dette prosjektet, og bruke bonus og trekk som pisk og gulrot i kontraktene, sa Hovland.
Hun lover mer målinger; av oppetid på veier, hendelser, forbruk og klimaeffekter, og samfunnsøkonomi i utbyggingsprosjektene.
– Vi må raskt få kontroll på hvor flinke vi er, sa vegdirektøren.
Hun slo også fast at ny teknologi kommer til å bli viktig for Vegvesenet framover.
– Vi må ta i bruk ny teknologi raskt, og prøve ut nye materialtyper, og sørge for at de store datamengdene Vegvesenet sitter på, gjøres tilgjengelig i skyen, forklarte Hovland.
Også veinormalene skal digitaliseres, forenkles, og ha mer krav til hvilken funksjon som skal oppfylles, og mindre til utførelse. Vegdirektøren sa at arbeidet med å digitalisere og forenkle veinormalene vil settes i gang umiddelbart.
Paul Olaf Baraas, regionsjef i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), grep tak i dette, men mente Vegvesenet kunne oppnå mye med en gang, ved å ta tak i utformingen av kontraktene.
– Bruk beskrivelser basert på standard prosessbeskriving. Unngå alle detaljene i spesielle beskrivelser, det skaper bare grunnlag for uenighet. Entreprenørene har fagfolk som kan vei, som kan betong, you name it.
Han oppfordret Vegvesenet til å la entreprenøren få bruke fagkunnskapen sin, og mente det er et grep som kan tas i bruk straks.
– Så kan vi begynne arbeidet med å forenkle veinormalene deretter, sa Baraas henvendt til Hovland som var tilhører på første rad.
Agder: Riksveier skal rustes opp for inntil 50 millioner
Vei for distriktene
Helge Orten, leder av Stortingets transportkomité, var også til stede på åpningen. Han var opptatt av at vei vil være viktig for å bygge landet, også i en tid med sterkt miljøfokus.
– Jeg tror ny teknologi vil sørge for at transportsektoren klarer å oppfylle nye utslippskrav. Skal vi greie å ha verdiskapning i hele landet, må infrastrukturbygging stå høyt på dagsordenen framover. Og mesteparten av infrastrukturbyggningen er vei. Et av de viktigste distriktsutbyggingsgrepene er at det fortsetter slik, og jeg tror ikke det kommer til å bli noen stor endring på det, sa han.
Lyser ut tunnel til nær tre milliarder
