Kystverket åpner nå sitt nye nedlastingssenter for satellittdata fra AISSat-1 og AISSat-2.
De to norske satellittene dekker de nordligste havområdene og mottar og videresender trafikkinformasjon (AIS-data, automatic identification system) fra alle skip.
Bare Canada har tilsvarende dekning i polare strøk.
Posisjon og fart
I Norge er det Kystverkets basestasjoner som samler inn informasjonen fra skipenes AIS-transpondere, som sender informasjonen hvert andre sekund om skipets posisjon, hastighet og retning.
De nordlige havområdene er imidlertid ikke dekket av landstasjoner. Norge har derfor tatt initiativet til å sende opp satellitter som går i bane over de nordlige områdene.
Den første, AISSat-1 ble sendt opp i 2010 og den nye, AISSat-2 ble sendt i bane i fjor, litt forsinket.
Sporadiske mottak
Satellittene bruker 90 minutter på hver runde rundt jorda. Dataene samles inn på Svalbard og nå også på den nye stasjonen i Vardø.
Dekningen er dermed ikke kontinuerlig, men blir langt bedre med to satellitter og to nedlastingsstasjoner. Enda bedre blir det når AISSat-3 seinere i år skytes opp.
AIS-data fra en fjerde satellitt, Norsat-1, som har planlagt oppskyting i februar 2016 vil også kunne lastes ned via Vardø. Da vil Kystverket i gjennomsnitt kunne motta satellittdata om havgående skip hvert 15. til 20. minutt.
Norsk Romsenter leder arbeidet med anskaffelsen av AISSat-3 og Norsat-1. Statsat AS skal drifte og kontrollere satellittene.
Les også: Snart skal de skyte opp satellitter fra kampfly
Bedre verktøy
− Med myndighetsansvar for sivil sjøtrafikkovervåking og beredskap mot akutt forurensing er det et naturlig steg for Kystverket å satse på moderne overvåkingsteknologi. Satellittbasert AIS styrker vår evne til å se og følge skipstrafikken over store havområder, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik i en pressemelding.
Det er hun som står for den offisielle åpningen torsdag.
Vardø VTS
Når den nye nedlastingsstasjonen i Vardø mottar AIS-data, sendes de til Kystverkets trafikksentral (VTS) i Vardø.
Sjøtrafikksentralen i Vardø har ansvar for sivil overvåking av skipstrafikken i norsk økonomisk sone fra svenskegrensen i sør til grensen mellom den norske og russiske økonomiske sonen i nord, og havområdene utenfor Svalbard og Jan Mayen.
Sjøtrafikksentralen i Vardø registrerte i 2014 over 240.000 skipsbevegelser, hvorav 47.000 ble definert som risikoseilaser med blant annet tankskip og fartøy med farlig eller forurensete last om bord.
Les også: Snart kan også store skip føres av bare én person
Data-deling
Kystverket har som myndighetsoppgave å gjøre AIS-data tilgjengelig for andre nasjonale myndigheter som Hovedredningssentralene Sør-Norge og Nord-Norge, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og politiet.
Både landbasert og satellittbasert AIS-data brukes aktivt i forbindelse med søk og redningstjenester og myndighetsutøvelse langs kysten og i havområdene.
Kystverket har siden 2007 samarbeidet med Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Gruppen for å utvikle satellittbasert AIS-overvåking i norske havområder.
Den første satellitten ble skutt opp i 2010, og forsknings- og utviklingsprosjektet gikk i 2014 over i en permanent driftsfase med Kystverket som ansvarlig for videre drift og fornyelse av den satellittbaserte AIS-tjenesten.
Les også: Cruiseskipet er 347 meter langt. Det kan navigere med 4 centimeters margin
