Det har lenge vært klart at det såkalte kobbernettet ikke har hatt fremtiden foran seg. Men du verden for en fortid. Knapt noen teknologi har forandret Norge så mye som telekommunikasjon fra den første linjen som overførte meldinger på morsesignaler til de første samtalene i 1880 og fram til nå når vi slukker den gamle teknologien. Det første damplokomotivet fyrte opp i 1804, men dampen ble modernisert bort i 1971. Kobbernettet skulle vare i 51 år til.
Det er mange ting som har gjort kobbernettet overflødig, men mobiltelefonen har vært et durabelt knivstikk. Alle, med svært få unntak, her en slik og det er lenge siden man innså at det å betale for to tjenester var overflødig.
Internett var en slags oppblomstring for kobbernettet. Først via analoge modemer, så ISDN og etter hvert via ulike DSL-teknologier. Men her kom det også til kort. Bitraten ble for dårlig for de fleste etter hvert som vi konsumerte strømme-TV. Nå har fiber, kabel og trådløse forbindelser overtatt det aller meste.
Det er ikke slik at rivingen begynner nå. Den har pågått lenge, men det blir ikke lenger mulig å ringe med fasttelefon over kobbernettet. Det blir neppe noen krise for det er mindre enn 300 private abonnementer igjen.
Kobbernettet er også en formidabel strømbruker. Hele 100 GWh trengs årlig for å holde det i drift. Strøm vi heller kan bruke mye bedre til andre formål.
På årets siste dag snakker vi med kobbernettets banemann, Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
Giganter trekker seg fra norsk havvind-satsing
