Gjennom de to siste ukene har TU.no seks dager i uka brakt nyheter og kommentarer knyttet til tilstanden i Kommune-Norge foran kommunevalget.
Jeg erkjenner at det har vært lettere å finne de triste nyhetene, enn de gode historiene om de geniale løsningene – selv om de også finnes.
- Like stor andel av vannet forsvinner i lekkasjer på vei til abonnenten nå som ved forrige valg – 30 prosent.
- Det vil i gjennomsnitt ta 170 år å fornye avløpsnettet i Kommune-Norge med dagens tempo.
- Inneklimaet på mange skoler er så dårlig at det leder til sykdom og utmattelse hos lærere og elever, ifølge Arbeidstilsynet.
Slik kan vi ikke ha det. Vi kan ikke komme ned på null lekkasje, men vi kan komme nærmere. Vi kan skifte ut avløpsnettet minst hvert 100. år. Og vi kan forvente at barna våre ikke blir syke når vi sender dem på en offentlig – eller privat – skole.
Finnes ingen oversikt
Vil du vite hvordan det står til med de ulike byggene i din kommune, blir du imidlertid fort skuffet. Det er svært få steder at det finnes en offentlig oversikt over kvaliteten på de offentlige byggene i kommunen, enten de er kommunale, fylkeskommunale eller statlige.
Du vil finne mange politikere som skryter av at de vil ha Norges beste skole. Få som skryter av at de vil ha skoler med topp innemiljø – og som setter av pengene som trengs.
Da TU.no i forkant av kommunevalget spurte tekniske sjefer rundt om i Kommune-Norge om tilstanden, fikk vi et helt unisont svar: Budsjettene er altfor lave, mange har for små tekniske avdelinger og det er en rekke oppgaver som blir utsatt. Ikke minst vedlikehold.
Dette kan vi klage over i fire år til. Eller vi kan gjøre noe.
Med noen års mellomrom kommer rapporten med den litt pretensiøse tittelen «State of the Nation», fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Den viser hvordan tilstanden er mange steder. Likevel – også slike rapporter blir ofte for omtrentlige.
Trenger årlig indeks
Det vi trenger er en årlig indeks som klassifiserer alle offentlige bygg som er i bruk av innbyggerne – skoler, sykehus, sykehjem og barnehager, der man blant annet bør dokumentere:
- Hvilken tilstand er bygget i?
- Når ble inneklimaet sist kontrollert? Hva sier målingene?
- Hvor mye penger brukes på å vedlikeholde bygget?
- Er bygget i bedre eller dårligere stand nå enn for ett år siden?
Kommuner og fylkeskommuner skal antakelig investere for nærmere 100 milliarder kroner neste år. Mesteparten av pengene brukes på prosjekter som aldri senere vil bli systematisk kontrollert over tid, eller vedlikeholdt. Hvor mange milliarder som rett og slett sløses bort fordi investeringen ikke blir tatt vare på, finnes det ingen god oversikt over.
Vedlikehold er høyt på Topp 10-lista over saker helt uten politisk interesse
KS toer sine hender fordi organisasjonen ikke kan pålegge kommunene noe, og Kommunaldepartementet vil ikke ta i dette med ildtang, siden det vil gå utover lokaldemokratiet. En regjering og et storting griper helst bare inn i lokaldemokratiet hvis det er snakk om en politisk vinnersak. Vedlikehold er høyt på Topp 10-lista over saker helt uten politisk interesse.
– Poltikerne er altfor opptatt av å bygge nytt. Jeg kunne ønske de begynte å klippe snorer for godt vedlikehold i stedet, sier Ina Aspestrand, avdelingsleder for eiendomsledelse i Multiconsult til TU.no.
Forfaller med alles viten
Utsagnet passer ved hvilket som helst valg de siste tiårene. Noen kommuner prøver å organisere seg bort fra problemet ved for eksempel å etablere et eiendomsselskap som kommunen må betale husleie til. Det har skjedd at kommuneøkonomien da har blitt styrende for husleienivået – selv om en profesjonell leietaker aldri ville opptrådt slik. De fleste eier eiendommene selv, og lar dem forfalle med viten og vilje.
.png){kind=logo}
Når Arbeiderpartiet for eksempel har gått til lokalvalg på skolemat, spørs det om ikke partiet heller burde gått til valg på sunne skoler
Nøyaktig hvor ille det faktisk står til, trenger velgerne bedre informasjon om. Jeg har vanskelig for å tro at vi ville hatt en politisk debatt dominert om bompenger, om vi hadde hatt gode, helt oppdaterte data på for eksempel hvor mange skoler som har et for dårlig innemiljø. Mangel på kunnskap gir også mangel på politisk interesse.
Når Arbeiderpartiet for eksempel har gått til lokalvalg på skolemat, spørs det om ikke partiet heller burde gått til valg på sunne skoler.
Karikaturene Pompel og Pilt – et godt bilde?
Ifølge «State of the Nation» mangler rundt halvparten av norske kommuner en vedlikeholdsplan. Nå er ikke planen i seg selv en løsning, men hvordan skal du bruke pengene mest mulig effektivt hvis du ikke har en plan?
Dessverre er dukkenes rare og klønete framferd tilsynelatende en god karikatur på tilstanden i deler av Kommune-Norge
For mange år siden vokste norske barn opp med dukkefigurene Pompel og Pilt på TV. Det var fantastisk underholdning. Dessverre er dukkenes rare og klønete framferd tilsynelatende en god karikatur på tilstanden i deler av Kommune-Norge.
Det er planløst og litt tragikomisk, rett og slett. Og det blir ikke bedre før politikerne som velges inn i kommunestyrene førstkommende mandag, faktisk gjør noe med det. Jeg tror ikke det vil skje, før de kommunene som har dårlige bygg, blir offentlig hengt ut med jevne mellomrom. I enkelte sammenhenger har gapestokken en funksjon.
Godt valg!
Ny utsettelse etter at turbinblad knakk
