Bygger du eget solcelleanlegg, kan du nå få opp mot 47.500 kroner i støtte. Det har Enova avgjort.
– Jeg er glad at vi nå kan øke støtten til installering av solceller i private hjem. For den enkelte forbruker betyr dette lavere strømregninger og større oversikt over kostnadene, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding.
– Dette er et skikkelig løft for bransjen, sier Andreas Thorsheim i solenergiselskapet Otovo til Teknisk Ukeblad (TU).
Øker støtten til store anlegg
Det er under et år siden Enova kuttet i støtten til solceller. Fra 1. juli 2021 ble støtten redusert med 2500 kroner. Nå reverseres beslutningen.
– For felleskapet betyr det at vi kan frigjøre verdifull kraft til andre viktige formål, sier Eide.
Enova begrunner reverseringen med at Norge nå trenger mer fornybar kraft til å elektrifisere transportsektoren og industrien.
– I og med at vi øker satsen per installert kilowatt, vil også mindre anlegg få noe mer i støtte. Det håper vi vil sette økt fart på solmarkedet generelt, selv om målet med endringen er å få flere til å ta i bruk og teste ut større solcelleanlegg, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.
Spesielt stor økning er det i støtte til større solcelleanlegg. For anlegg på 20 kilowatt (kW) økes støtten fra 26.250 kroner til 47.500 kroner. Det er en økning på 80 prosent.
Tidligere var støtten begrenset til anlegg på under 15 kW. Nå skal Enova støtte anlegg på opp til 20 kW.
Har du et anlegg på 10 kW, som er gjennomsnittsanlegg i Norge, så øker støtten fra 20 000 til 24 500.
– Før dekket de 13 prosent av kostnaden. Nå dekker de 18 prosent av kostnaden. For rekkehus og eneboliger betyr det at vi nå får en god ordning, sier Thorsheim i Otovo. Han mener det er viktig at støttebeløpet nå opprettholdes over tid.
Ber om forutsigbarhet
– Den norske solcellestøtten har nå funnet sin form. Nå håper jeg vi kan holde det slik noen år, slik at vi kan få litt fart på markedet og at de som skal ta beslutning om å installere solceller, får forutsigbart, sier Torsheim til TU.
Selv om vi har sett en raskt økende interesse for solceller her til lands, ligger vi fortsatt langt bak Sverige og Danmark: Sverige har de siste årene installert ti ganger mer solenergi som Norge. Men også i Norge finnes det muligheter. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan Norge få mer enn 7 terawattimer (TWh) strøm fra solenergi innen 2040.
Thorsheim mener den nye ordningen er et steg i riktig retning:
– Nå tror jeg vi kan få etterbygd flere større anlegg og at vi vil få mer solkraft inn i det norske markedet. Det kan bidra til mindre nedtapping av vannkraften om sommeren, noe som vil komme alle norske strømkunder til gode.
Thorsheim støtter seg på en av Norges fremste solenergieksperter: Erik Marstein ved Institutt for Energiteknikk (IFE) mener solenergi vil fungere svært godt sammen med vannkraft:
– Vi har hatt flere tørrår i moderne tid, og da kan solkraften kunne spille en viktig rolle, uttalte Marstein til TU i oktober.
Gi oss en elbilpakke til sol og batterier!
– Borettslag faller utenfor
Samtidig som Enova øker støtten til solcelleanlegg, innfører de også tre andre støtteordninger.
- Du får inntil 10.000 kroner i støtte når du skaffer deg smarte styringssystemer for hjem og fritidsboliger.
- Du får inntil 5000 kroner i støtte når du skaffer deg en varmtvannsbereder med styring.
- Og de innfører en ordning med støtte for kartleggingstiltak i borettslag og sameier. Tiltak som kan kartlegges kan være for å redusere energibehov, effektbehov og klimagassutslipp
Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er likevel ikke helt fornøyd:
– Det er bra at Enova endelig ser at borettslag og sameier har falt utenfor deres tidligere ordninger. Men potensialet for å utløse energisparing er mye større, sier han til TU.
Han ønsker seg mer penger til konkrete energisparingstiltak, ikke bare kartlegging, og en bedre ordning for solceller i borettslag og sameier.
– Det er bra med støtte til kartlegging. Men det er fortsatt vesentlige mangler på støtten til å gjennomfeør tiltak, sier han.
NBBL er en av 14 organisasjoner som tidligere har kritisert Enova-støtten. De mener det gis altfor lite støtte til energispaering.
– Skal du få folk med deg på det grønne skriftet, trengs det mer penger til gjennomføring, understreker Fredriksen.
Angående støtten til solceller, mener han det er bra at den økes. Han syns likevel det er synd at borettslag og sameier faller utenfor ordningen.
– Svakheten med solenergistøtten er at den i altfor stor grad knytter seg til eneboliger og rekkehus. Støtten burde gis uavhengig av boform. Det er fortsatt vanskelig å få støtte til solceller i borettslag og sameier, sier han.
Daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, sier hun er fornøyd med at støtten til solceller økes.
– Vi tror dette kan få fart på det norske markedet, som ligge langt bak Sverige og Danmark. Vi håper samtidig at støtteordningen holder dette nivået i noen år slik at utbyggingingen vil fortsette i årene som kommer.
Enova innfører i dag også en tiltaksbonus dersom man innfører flere tiltak i samme bolig knyttet til vannbåren varme.
Enovas støtte er avgjørende for om Norge når solenergi-målet innen 2030