Patagonia er et stort geografisk område i den sørlige delen av Sør-Amerika, det strekker seg over både Argentina og Chile og omfatter den sørlige delen av Andesfjellene. Regionen har et bredt spekter av værforhold, med snørike vintre og milde somre, og favner om utrolige landskap, hvorav flere nasjonalparker.
Her finnes landskap med dype fjorder, innsjøer, strie elver, høye fjell og mange isbreer. I regionen finnes også ismassivet som kalles de patagonske isfeltene. Dette er det største ismassivet på den sørlige halvkule, om man ser bort fra Antarktis.
Store og små breer sliter i varmen
Likeens med isbreer her i Norge sliter også isbreene i Sør-Amerika i varmen. Men i en ny studie i Scientific Reports har et forskerteam publisert et overraskende funn om isbreene i Patagonia.
Forskerne tok for seg tre isbreer sør i Chile – HPS19, Penguin og Europabreen. Disse isbreene ligger på den våte og vindfulle vestsiden av Andesfjellene i det sørlige Chile. Penguin Glacier beveger seg om lag 40 meter per dag, 15 kilometer i året, og er uoffisielt verdens raskeste isbre.
Ved hjelp av simuleringer gjort av avanserte datamodeller kan forskerne forstå hvordan naturlige klimaendringer har påvirket de tre breene de siste 6000 årene.
Snø er avgjørende for balansen
Forskernes funn fra datasimuleringene kan kanskje overraske noen.
– Resultatene fra våre simuleringer viser at det er nedbøren som er sjefen her og ikke temperaturen. Hvor mye snø det falt om vinteren var det som i størst grad bestemte om breene vokste eller minket over denne historiske perioden, forklarer Henning Åkesson ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo (UiO).
Med dette utgangspunktet gikk forskerne et steg videre og simulerte hvordan breene ville utvikle seg i et fremtidens klimascenario, gitt ulike klimagassutslipp.
De fant at for å opprettholde dagens isbremasse i de tre isbreene, må nedbøren øke med 10 til 50 prosent i fremtiden. Dette er også avhengig av hvor mye klimagasser verden slipper ut de neste tiårene.
– For eksempel, hvis oppvarmingen i Sør-Patagonia begrenses til 1,5 grader, vil økt snøfall om vinteren klare å utligne økt smelting om sommeren. Men hvis det blir enda varmere i regionen, vil det ikke lenger være mulig å stoppe storstilt nedsmelting av breene. Med dagens klimagassutslipp er Patagonia på vei mot en oppvarming frem mot år 2100 større enn 2,8 grader, sier Åkesson.
Matthias Troch, postdoktor ved universitetene i Ghent og Colorado, forklarer hva som kan skje hvis oppvarmingen blir større.
– I et for varmt klima vil det ikke lenger hjelpe med mer nedbør, fordi snøen faller som regn. Vår studie viser at disse breene i Patagonia ikke har opplevd et slikt regime på minst 6000 år.
Gir et lite håp
Den nye studien indikerer hva som kan skje med isbreer andre steder der det er et klima med snørike vintre og milde somre, slik vi for eksempel har på deler av Vestlandet her i Norge.
Svært mange vitenskapelige studier viser at flere av verdens isbreer vil forsvinne hvis ikke klimagassutslippene går kraftig ned. Nedsmelting av isbreene fører til at havnivået stiger. Den nye studien gir imidlertid et lite håp.
Hvis vi får ned utslippene, kan mer snørike vintre begrense eller avverge tap av isbreer i områder med typisk vestlandsklima, viser den nye forskningsstudien.
– Funnene våre viser at mer snø om vinteren kan forhindre at noen isbreer minker. Men da må oppvarmingen ikke bli for stor. Om utslippene av drivhusgasser fortsetter som nå, viser våre datamodeller at det er usannsynlig at økt snøfall forhindrer at breene smelter, sier Åkesson.
Detaljert datamodell
Forskerteamet baserte sin studie på en detaljert datamodell av hvordan isbreene i Patagonia har vokst og minket i de siste 6000 årene.
Modelldataene ble testet mot prøver fra en borekjerne fra bunnen av en fjord i Sør-Chile. Prøver viste hvordan breene hadde utviklet seg over flere tusen år, siden de kunne se materiale som breen fraktet med seg, og som ble avsetninger på sjøbunnen.
Den nye studien understreker at med lavere klimautslipp kan flere isbreer bevares, og vi kan forhindre for mye havnivåstigning. Men flere analyser trengs for å avgjøre i hvilken grad mer snørike vintre kan redde isbreer andre steder i verden, for eksempel i Alaska, New Zealand, Island og Norge, poengterer Åkesson.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Kule på tråden gir lavere strømregning
