Omvisninger på det nedrivningsdømte kjernekraftverket er veldig populære i sommer, godt hjulpet av HBO-serien «Chernobyl». Men om to uker er det ubønnhørlig slutt med besøkene.
Interessen for å se det stengte svenske kjernekraftverket Barsebäck fra innsiden er større enn noensinne denne sommeren, og hele 2000 personer ventes å ha besøkt verket når sesongen slutter 16. august, forteller Sveriges Radio.
Dermed er det i ferd med å bli siste sjanse hvis man skulle ha lyst til å ta en titt inn i kontrollrommet, for omvisningene i år blir de aller siste før rivingen av verkets indre settes i gang neste år.
Det er kanskje derfor interessen er så stor at alle de resterende omvisningene i selve anlegget – hvor man blant annet får se reaktoren, turbinen, generatoren og kondensatoren – nå er fullbookede. Det som fremdeles er tilgjengelig, er ifølge Barsebäckverkets nettsider enkelte plasser på omvisningene i kontrollrommet.
Kommunikasjonsmedarbeider Maria Taranger fra Barsebäck Kraft AB mener ifølge Sveriges Radio at også HBO-serien «Chernobyl» skal ha sin del av æren for besøkstallet, som de ikke har sett maken til i de ti årene som det har vært omvisninger på Barsebäck. De begynte fire år etter at den siste reaktoren ble stengt av 31. mai 2005.
Ingen protester – i begynnelsen
Det første spadestikket til kjernekraftverket nord for Malmø ble tatt i 1969, etter at energiselskapet Sydkraft hadde kjøpt tomten fra den svenske greven og godseieren Ian Hamilton, som var eier av Barsebäcks landområder.
Plasseringen ble valgt av flere grunner: Det bodde bare noen få mennesker innenfor en radius på 5 kilometer fra det planlagte verket, det var bare én grunneier, det var kort vei til eksisterende 500 kV-ledninger, og i tillegg ga plasseringen mulighet for å levere fjernvarme til Lund og Malmø.
At kjernekraftverket dermed ble liggende bare 20 kilometer fra København og med 2,5 millioner mennesker boende innenfor en avstand på 40 kilometer fra verket, var en helt annen sak. Den gangen verket ble planlagt på 1960-tallet, var det fremdeles på den politiske dagsordenen i Danmark å bygge kjernekraftverk, og derfor satte ikke de danske politikere noen stopper for svenskenes påtenkte plassering.
Norge skal velge langtrekkende presisjonsild – flere vil levere
Usedvanlig god start
Barsebäcks første reaktor ble satt i drift i mai 1975, og den andre i juli 1977. De var begge kokevannsreaktorer (BWR) bygget av ASEA-Atom AB (nå Westinghouse Atom) med en elektrisk effekt på 615 MW. Turbinan
legget ble levert av StalLaval, og Skånska Cementgjuteriet stod for bygge- og anleggsarbeidet.
Ifølge en artikkel i Ingeniøren fra 1976 – i anledning av at 27 medlemmer av Dansk Kerneteknisk Selskab besøkte Barsebäck – fikk verket en usedvanlig god start, og produserte i første kvartal 1976 hele 1205 GWh elektrisk energi, noe som tilsvarte en utnyttelsesgrad på 91,9 prosent.
Dette skyldtes ifølge driftssjefen at de to Barsebäck-enhetene var nesten identiske med Oskarshamn 2, som ble satt i drift et halvt år før Barsebäck 1. Dermed kunne man i stor grad trekke på erfaringene herfra.
Hva skal vekk?
Men i årene etter økte de danske protestene mot Barsebäckverket, og ikke minst fikk ulykken på det amerikanske kjernekraftverket Three Mile Island i 1979 dem til å eskalere. Mange husker nok fremdeles slagordet «Hva skal vekk – Barsebäck».
Også Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986 fikk debatten til å blusse opp, og også i danske Ingeniørens spalter var debatten heftig både for og imot. På lederplass ble kjernekraften ikke minst forsvart av tidligere sjefredaktør Thorkil Morsing, som advarte mot å miste proporsjonssansen i en overreaksjon på ulykken.
.png){kind=logo}
Igjen og igjen brukte Morsing katastrofen på Three Mile Island i 1979 som argument for at kjernekraft var sikkert. Ulykken på Three Mile Island hadde vist at til tross for en delvis nedsmelting av en reaktor, kunne stort sett alt radioaktivt materiale holdes innenfor den såkalte reaktorinneslutningen – noe som Tsjernobyl dessverre bare hadde i begrenset omfang.
Med reaktorinneslutningen sin – utstyrt med et filter beregnet til å fungere selv ved svært omfattende ulykker – var Barsebäckverket ifølge Den Store Danske kjent for sin høye grad av sikkerhet.
Den svenske regjeringen lovte gjentatte ganger å stenge kjernekraftverket, men beslutningen ble gang på gang utsatt med henvisning til at svenskene ville komme til å mangle strøm.
Men i 1998 besluttet regjeringen å stenge ned den første reaktoren, og det skjedde året etter at verket hadde brukt alle ankemulighetene sine. Barsebäck 2 fortsatte driften fram til 2005, og dermed ble den tiltenkte levetiden på 40 år avkortet med henholdsvis 12 og 15 år.
Northvolt-sjefen går av. Håper at lån fra Scania kan redde selskapet
Rives innenfra og ut
Etter dette har Barsebäck Kraft AB forberedt dekommisjonering og rivning av verket. Det er bedriften Westinghouse Electrics avdeling i Västerås som har fått oppdraget med å plukke det fra hverandre. Det siste kjernebrenselet ble transportert til et mellomlager i Oskarshamn i 2006, og før rivingen kan gå i gang må alt radioaktivt materiale på Barsebäck fjernes.
Rivingen vil derfor foregå innenfra og ut, slik at de mest radioaktive materialene, som utgjør seks prosent av verket, fjernes først. Dette gjelder for eksempel reaktortankene. Deretter følger de mindre radioaktive delene som generatorer og turbiner, og til slutt betongen.
Bygningene vil stå helt til 2030-tallet
Det er en tidkrevende prosess å demontere et kjernekraftverk, og den konvensjonelle rivningen av betongbygningene kommer først i gang i begynnelsen av 2030-tallet. Når den er avsluttet, vil grunnen ifølge Barsebäcks nettsider ha samme strålingsnivå som bakgrunnsstrålingen, og vil kunne benyttes til boliger eller rekreasjonsområde.
Pengene til nedrivningen kommer fra Kärnavfallsfonden, som de svenske kjernekraftverkene betaler penger til. Barsebäcks andel av fondet er i dag 20 milliarder norske kroner.
Kjernekraft leverer ifølge Strålsäkerhetsmyndigheten i Sverige i dag 40 prosent av den svenske strømproduksjonen. Det finnes i alt åtte reaktorer i drift, fordelt på tre kjernekraftverk: Forsmark, Oskarshamn og Ringhals.
Forsmarkverket har tre reaktorer i drift, mens Oskarshamnverket stengte to av tre reaktorer i 2017. Ved Ringhalsverket har eierne besluttet å stenge to av fire reaktorer i 2019 og 2020.
Etter 2020 vil det dermed være seks kjernekraftreaktorer i drift i Sverige, fordelt på tre verk, som etter planen skal fortsette fram til omkring 2040.
Artikkelen ble først publisert på danske Ingeniøren.
Gjenstander ble funnet i kraftnettet ved Norges kampflybase – PST er interessert
Se Barsebäck åtte år etter stengningen
Nedstengningen av Barsebäck var politisk, ikke teknisk. Slik låter det mange ganger når man besøker det kontroversielle kjernekraftverket nord for Malmø.
Konsekvensen er at kraftverket er stengt ned før det finnes et sluttdepot klar til å håndtere de mange tonnene avfall – blant annet opp mot 19.000 tonn radioaktivt avfall som må deponeres. Derfor er dekommisjoneringen også i den innledende fasen. Danske Ingeniørens Erik Holm og Lasse Gorm Jensen (alle fotos) besøkte kraftverket rett før sommeren.
Trykk på pilene for å bla til neste bilde.
