De fleste hadde ventet at Havarikommisjonen ville finne noe å sette fingeren på i analysen om hva som skjedde etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS i 2018.
Rapporten er nærmest en totalslakt, særlig med Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell som blink. Kommisjonen er nær ved å sette rekord i antall tilrådinger (28) både til disse, Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Vi visste fra den første rapporten at det blant annet var gjort feil på brua i forkant av kollisjonen, men de blekner mot den serien av alvorlige feil som kommisjonen trekker fram nå.
Mannskapets manglende opplæring, kompetanse og situasjonsforståelse førte til en rekke gale beslutninger, som til slutt førte til at fregatten forliste, fortalte TU onsdag da rapporten ble lagt fram.
Viktige funn for rettsprosessene
Fregatten kunne faktisk vært reddet fra forlis. Hadde den ikke sunket, er det også ganske sikkert at den hadde blitt reparert. Feilene koster milliarder.
Selv om kommisjonen framhever at de ikke utpeker syndebukker eller skyldige personer eller grupper, er det vanskelig å lese rapporten som noe annet enn en sterk kritikk av Sjøforsvarets opplæring av mannskapet, organisering og drift.
Alle feilene som ble begått, kan bli svært viktige funn i de rettsprosessene som er varslet. Rettssaken om skadeansvaret er utsatt – nok en gang, mens Forsvaret har saksøkt DNV for 15 milliarder kroner. Mange forventer også at Norge vil saksøke det spanske verftet.
Men i alle rettssaler der denne saken kommer på bordet, vil Havarikommisjonens to rapporter bli et svært viktig dokument for en uavhengig vurdering av hva som faktisk skjedde.
For riktignok var ikke skipet i den stand det burde være – men det har Forsvaret innrømmet at det kjente til. Det var verken DNV eller verftet som besluttet at fregatten skulle være i bruk. Ei var det heller noen av dem som ikke trente mannskapet godt nok, med den konsekvens at fregatten havarerte totalt.
Sikkerhetsverktøyet manglet
Under presentasjonen onsdag trakk kommisjonen blant annet fram dette: Fregatten ble levert med en innebygget stabilitetskalkulator, altså et skipsteknisk sikkerhetsverktøy. Dette var ikke godkjent, har aldri vært i bruk og mannskapet har aldri fått opplæring.
I stedet for var det laget et manuelt verktøy, et papirark der det var tegnet inn forskjellige eksempler på skader i hele seksjoner. I tillegg seilte fregatten med halv besetning og kun to om bord hadde dybdekunnskap om stabilitet.
Dører og luker som skulle vært stengt, var heller ikke lukket slik at vann trengte raskere inn i flere deler av fartøyet.
TU fortalte onsdag ettermiddag at DNV nå krever at staten dropper søksmålet der 15 milliarder kroner kan stå på spill. Det gjenstår å se. Som vi tidligere har dokumentert i en serie saker, står det mye prestisje på spill i søksmålet, og frontene er steile. Men DNV kan innkassere en liten seier ved at kommisjonen blant annet slår fast at hule akslinger ikke hadde avgjørende betydning for havariet. Disse akslingene står sentralt i søksmålet.
Krass kritikk for andre gang denne uka
Regjeringsadvokaten skal lete lenge for å finne noen argumenter i Havarikommisjonens rapport, som kan styrke statens sak. Etter planen skal partene møtes i Oslo tingrett 21. september i år, og rettssaken er berammet over seks uker.
For Forsvaret er rapporten ekstra sviende, ettersom kommisjonen også mandag rettet skarp kritikk mot en annen forsvarsgren: Luftforsvaret. Et Hercules-fly var under ett sekund fra å fly inn i fjelløya Mosken rett sør for Lofoten i mars i fjor. I tillegg til kritikk på en rekke punkter ved den konkrete operasjonen, anbefaler Statens havarikommisjon at Forsvarsdepartementet etablerer en uavhengig og helhetlig militær luftfartsmyndighet.
Systemsvikt
Sett i ettertid er det nærliggende å oppsummere både KNM Helge Ingstad, Mosken-hendelsen og AW101-helikopteret som veltet på Sola i 2017 med systemsvikt. Det går dessuten en linje tilbake til den tragiske Kebnekaise-ulykken i 2012, der mannskapet på fem omkom – likhetstrekk Havarikommisjonen trekker fram i rapporten om Mosken-hendelsen.
KNM Helge Ingstad er Sjøforsvarets ansvar, men til sjuende og sist er det Forsvaret samlet som nå har fått nok en skarp reprimande.
Forsvarssjef Erik Kristoffersen er ganske ny i jobben. Nå har han fått en stor oppgave i å gjenopprette tilliten til at organisasjonen kan kvitte seg med den gjennomgående systemsvikten. Det krever også at Forsvaret ikke bare gjemmer seg bak bortforklaringer og jakter på syndebukker andre steder, men tar reelt ansvar i offentligheten.
Artikkelen er oppdatert etter publisering. Det er selvsagt et spansk verft, ikke rederi, som er potensielt mål for søksmål.
