USA og flere utviklingsland har uttrykt skuffelse over avtaleutkastet om skadefondet som ble forhandlet fram i Abu Dhabi lørdag. Utkastet er det samme som vil bli presentert for verdenslederne under klimakonferansen COP28 i Dubai, som går av stabelen i slutten av november.
Det amerikanske utenriksdepartementet sier i en uttalelse at det er leit at enigheten om at donasjoner til fondet skal være frivillige, ikke gjenspeiles i den endelige avtalen, selv om de er glade for at en avtale er oppnådd.
Kritisk med enighet
Avtalen fastsetter grunnleggende mål for fondet, inkludert for dets planlagte lansering i 2024. Den spesifiserer også hvordan fondet skal administreres og hvem som skal ha tilsynet, inkludert et krav om at utviklingsland skal ha plass i styret. Utkastet slår også fast at Verdensbanken skal lede fondet de neste fire årene.
Barbados spesialutsending for klimafinansiering, Avinash Persaud, sier det var kritisk viktig å få avtalen på plass, selv om den er omstridt.
– Det var et tilfelle der suksessen kan måles på lik linje med ubehaget, sier Persaud, som forhandlet på vegne av Latin-Amerika og Karibia i møtene.
Han sier mangelen på en avtale ville ha kastet en skygge over hele FNs klimatoppmøte.
Flere hull i avtalen
Kongsberg-Gruppen har inngått milliardkontrakt med Australia
Mohamed Nar, hovedforhandler fra Egypt, fjorårets vert for klimatoppmøtet, sier avtalen mangler informasjon om omfanget og kildene til finansieringen, og en erkjennelse av kostnadene som påløper utviklingsland.
Kravet om å etablere et skadefond for å hjelpe fattige land som rammes hardt av klimaendringene har vært et fokus i FNs klimaforhandlinger helt siden de startet for 30 år siden, og ideen ble endelig realisert på fjorårets møte i Egypt.
Siden den gang har en mindre forhandlingsgruppe som representerer både rike land og utviklingsland møttes flere ganger for å sluttføre detaljene om fondet. Deres siste møte i byen Aswan i Egypt i november endte fastlåst.
Selv om en avtale er bedre enn ingenting, mener klimapolitiske analytikere at det fortsatt er mange hull som må fylles hvis fondet skal være effektivt i å hjelpe fattige og sårbare land med klimakatastrofer.
Norge donerer droner og luftvern til Ukraina
