Saken er sampublisert med Energi og klima.
Neste uke legger EU-kommisjonen frem forslaget om en reform av markedsdesignet for strømmarkedet. Lekkasjene fra Kommisjonen tyder på at det ikke blir noen stor reform som griper tungt inn i markedet. Høye gasspriser kommer fortsatt til å føre til høye strømpriser, men ikke så ille som det vi opplevde i Europa i fjor sommer. Målet med reformen er å sørge for at forbrukere og næringsliv sikres billigere fornybar strøm, uten at det går utover investeringer i fornybar kraft.
Mange av dem som er opptatt av å slå ring om det indre energimarkedet i EU, mener at de sosiale konsekvensene av de høye prisene må møtes med målrettede støtteordninger.
Dette har i høringene gått igjen i signalene fra kraftindustrien.
Problemet er at erfaringene så langt er at det ikke er så lett å få til. Støtteordninger for å dempe virkningene av de høye energiprisene svir for de enkelte medlemslands statsfinanser.
Vil stramme inn
I Kommisjonens økonomiske veiledning for 2024, retter Kommisjonen i realiteten kritikk mot medlemslandene for å ha vært for generøs med støtteordninger under energikrisen.
Signalene fra Kommisjonen er at nå skal den ekstraordinære strømstøtten strammes inn og forbeholdes de som slite mest.
Grunnen er at budsjettunderskuddene i en rekke EU-land har nådd et nivå der Kommisjonen nå setter bremsene på.
Støtteordningene under energikrisen etter høsten 2021, har kostet tilsvarende 1,2 prosent av BNP i EU. Videreføringen av ordningen i år vil koste 0,9 prosent. Om denne øremerkes til EUs 40 prosent økonomisk svakeste, vil ordningen bare kostet 0,3 prosent av BNP, skriver svenske EU-portalen.
I tillegg mener Kommisjonen at to-tredjedeler av energistøtten har ført til redusert incitament for å spare energi og øke energisparingen.
Unntakene avvikles
På en pressekonferanse onsdag varslet Kommisjonen at den vil avvikle unntaksreglene som gjør at EU-landene kan bruke enorme summer i ekstraordinær støtte. De ble innført i forbindelse med Covid og så videreført for å møte energikrisen.
EU-landene har forpliktet seg til at deres statsgjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Budsjettunderskuddet, det statene for eksempel kan låne for å dekke utgifter, skal ikke overstige tre prosent av BNP. Disse reglene har under de to tett påfølgende krisene vært satt ut av spill. Nå vil Kommisjonen vende tilbake til et mer normalt leie fra 2024. Det vil si, den vil håndheve disse reglene.
Mange land sliter
Da EU-kommisjonen i fjor høst la frem sine økonomiske prognoser regnet den med at 15 av de 27 landene ikke ville klare 3 prosents målet. I 2024 kan hele 16 land ha problemer med 3 prosents målet.
.png){kind=logo}
Derfor er det nå slutt på unntaksbestemmelsen som ble innført i 2020 i forbindelse med pandemien og videreført under energikrisen, som gjør at man i spesielle tilfeller kan fravike budsjettreglene.
Lavere gasspris og inflasjon
Nå har gassprisene sunket. På gassbørsen TTF i Nederland er prisen nå på 41 euro/MWh mot 320 i august. Dette er lavere enn før Russland angrep Ukraina, men fortsatt mye høyere enn det som var «normalen». Inflasjonen er på vei ned.
På pressekonferansen sa økonomikommissær Valdis Dombrovskis at EUs økonomi ikke lenger er inne i en alvorlig nedgang. Den har hentet seg inn igjen og er nå på et nivå som før pandemien. I tillegg:
–Vi har tatt oss igjennom den første intensive delen av energikrisen, sa han.
Men han la til – særlig når han ble presset av mediene – at de fortsatt er stor usikkerhet og at det kan komme tilbakeslag.
Skjerme grønne investeringer
Men Kommisjonen er klar på en ting: Tiltakene som medlemslandene nå bør sette i verk for å redusere budsjettunderskuddet må ikke bremse investeringene i det grønne skiftet.
Kommisjonen mener unntaksreglene som gir muligheter til omfattende statsstøtte skal fases ut i løpet av 2023, og i løpet av 2024 skal EU-kommisjonen igjen starte å håndheve de strenge reglene for budsjettunderskudd og statsgjeld. Det forutsetter at den positive økonomiske utviklingen fortsetter.
