I en artikkel på tu.no 6. juni 2020 [1], viderebringes det påstander om at kjernekraft har et vesentlig høyere CO2-avtrykk enn vindkraft, basert på studier av Mark Jacobson. Han har i sine livsløpsstudier konkludert med at kjernekraften slipper ut mellom 9 og 37 ganger så mye CO2 som vindkraft.
Dette er ganske oppsiktsvekkende påstander, jeg synes derfor det er grunn til å nevne at både Mark Jacobson og hans arbeid ikke er helt uten kontroverser. Jacobson har lenge vært en svoren tilhenger av vindkraft, det er det i utgangspunktet ingenting galt med, men det som er litt pussig er at når han for noen år siden fikk kritikk på sin analyse av et fremtidig samfunn basert på 100% fornybar energi [2, 3], svarer han med å gå til søksmål mot forfatteren av kritikken [4]. Dette er mildt sagt en oppsiktsvekkende atferd av en forsker, og en viss skepsis og aldri så liten klype salt kan derfor være på sin plass når man ser på konklusjonene han fremsetter.
Ny amerikansk studie viser hvordan kjernekraft kan gjøre Norges energisystem billigere
Sterk kontrast til klimapanelet
Det er likevel viktig å gå etter ballen, ikke mannen, og lese det han faktisk skriver med et kritisk blikk. Innledningsvis kan det jo nevnes at hans konklusjoner står i sterk kontrast til konklusjonene fra FNs klimapanel (IPCC) [5], som estimerer median livsløp-CO2-utslipp til 12 gram pr kWh for kjernekraft, som er på linje med landbasert vindkraft (11 g/kWh), og 4 ganger lavere enn storskala solkraft (48 g/kWh). IPCC baserer sine tall på store metastudier, det finnes selvsagt utliggere i begge ender (kan jo i forbifarten nevne at svenske Vattenfall har estimert et livsløpsutslipp på ca 4 gram CO2/kWh for sine kjernekraftverk, lavere enn både vannkraften og vindkraften deres [6]).
Den svenske Analysgruppen har gått grundig gjennom Jacobsons arbeid [7], her vil jeg bare påpeke et par vesentlige problemer med hans analyser. For det første gjør han det litt pussige grepet å inkludere CO2 fra andre typer kraftproduksjon så lenge nye kraftverk er under oppføring, samt når kraftverk tas ned for vedlikehold.
Spesiell beregning
Dermed kan han påstå at siden det tar vesentlig lenger tid å bygge et kjernekraftverk enn et vindkraftverk, må CO2-utslippene fra eksisterende, fossile kraftverk (og her tar han utgangspunkt i USAs kraftforsyning) i den ekstra tiden det tar å bygge kjernekraftverk, telles med som en del av utslippene fra kjernekraft. Dette er en veldig spesiell måte å beregne CO2-utslipp på, og baserer seg dessuten på den (dessverre nokså utbredte) forestillingen om at kjernekraftverk tar veldig mye lenger å bygge enn vindkraftverk.
Ifølge Jacobson tar det 10-19 år å få i gang et kjernekraftverk, mens et vindkraftverk står ferdig etter bare 2-5 år. Det kan sikkert stemme isolert sett, men det gir lite mening å sammenligne ett vindkraftverk med ett kjernekraftverk, siden sistnevnte kan produsere strøm tilsvarende veldig mange vindkraftverk.
Vi kan for eksempel se på Danmark, som har hatt et voldsomt fokus på utbygging av vindkraft helt siden 1990-tallet. Årsproduksjonen fra alle de danske vindkraftverkene var i 2019 oppe i 16 TWh, til stor jubel fra fornybarindustrien [8]. Men 16 TWh tilsvarer faktisk årsproduksjonen fra bare ett middels stort kjernekraftverk. Så hvis danskene på 1990-tallet heller bestemte seg for å bygge kjernekraft, og brukte 10-19 år slik Jacobson hevder, er det grunn til å anta at deres kjernekraftproduksjon ville vært minst like stor eller større enn deres vindkraftproduksjon er i dag.
Feil i metaanalyser
Forøvrig kan det jo også legges til at i den grad godkjenningsprosessen for kjernekraft tar lang tid, er dette i ikke ubetydelig grad av politiske årsaker. Å bruke den lange godkjenningsprosessen som del av et argument mot kjernekraft blir derfor et sirkulært argument.
For det andre gjør Jacobson en hel del feil i sine metaanalyser av utslipp fra kjernekraftverk. For eksempel refererer han til en studie som konkluderer med et CO2-utslipp på mellom 2 og 59 g/kWh, men Jacobson velger å bare bruke tallet 59 herfra. Flere eksempler på slike kreative regneoperasjoner kan finnes i [7]. Dette gjør at det blir vanskelig å ta konklusjonene til Jacobson seriøst, man blir fristet til å mistenke ham for å med vilje vri tallene slik at kjernekraften kommer dårligst mulig ut av det.
Jeg mener på bakgrunn av dette at tallene Jacobson presenteres ikke kan tillegges så veldig mye vekt.
Klimapanelet er bedre kilde
Hvis man vil sammenligne livsløp-CO2-utslippene fra kjernekraft med andre kraftkilder som for eksempel vindkraft, er det bedre å bruke mer nøytrale, anerkjente kilder som for eksempel IPCC, heller enn kritikkverdige studier gjennomført av en forsker med en klar agenda og et litt spesielt forhold til det å ta imot saklig kritikk fra forskerkolleger.
Han gjorde betong grønnere: – Jeg stilte alle de dumme spørsmålene
