Veien mot fornybarsamfunnet blir stadig tydeligere. Både fordi behovet blir tydeligere og ettersom rammevilkårene endrer seg. Slik har det faktisk vært en stund. Det er snart tre år siden Statoil byttet navn til Equinor. Litt bråk ble det, men de fleste skjønte poenget.
Norges største selskap ville i fremtiden flytte seg. Fremtidens aktiviteter ville innebære mer enn olje og petroleum.
I januar i år gjorde DNV et lignende trekk. De slo sammen forretningsområdene olje, gass og fornybar energi til Energy Systems. Rådgiver- og sertifiseringsgiganten på Høvik endrer seg i tråd med markedets forventninger om fremtiden.
DNV, Norad og regjeringen
– Vi endrer oss for å gjenspeile fremtidens energisystem, der fornybar energi vil utgjøre en større andel av energibalansen, og karbonfjerning blir stadig viktigere, sier Ditlev Engel, som skal lede det nye forretningsområdet for DNV.
Dynamikken i energisektoren er stor. Stadig flere aktører gjør liknende grep som Equinor og DNV. Når kommer regjeringsapparatet etter? Når blir «Olje- og energidepartementet» døpt om til bare «Energidepartementet»? Hvorfor er det eventuelt nødvendig å slepe videre på «olje» i navnet?
Regjeringen har ikke vært helt fraværende selv heller. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) ba Norad om å vurdere programmet «Olje for Utvikling» i lys av Parisavtalen. I retur fikk han en anbefaling om å blant annet døpe det om til «Energi for utvikling».
Tina Bru (H) blir den første olje- og energiministeren som lager en felles energimelding for olje og energi. Tidligere har energimeldinger og oljemeldinger blitt skrevet hver for seg. Bru vil se dette i sammenheng og skaffe «et felles faktagrunnlag» til debatten om fremtidens Energi-Norge.
24 år gammel betegnelse
Historisk hadde energisektoren sitt eget departement i perioden 1978 til 1992. Olje- og energidepartementet ble opprettet på nyåret i 1997 med utgangspunkt i den delen av daværende Nærings- og energidepartementet som arbeidet med olje- og energispørsmål.
Det er på tide med en endring igjen. Kutt ut olje, og bidra til å samle sektoren i et rent Energidepartement.
Oljen har tjent Norge godt. Siden Ekofisk åpnet for drøyt 50 år siden, har oljen flommet ut fra kontinentalsokkelen og dollarene strømmet inn til landets statskasse.
Siden den gang har det skjedd mye. Statens pensjonsfond utland teller straks elleve tusen milliarder(!) kroner i tillegg til alle bedriftene og arbeidsplassene som er skapt i forbindelse med olje- og gassaktivitetene. Ny teknologi har blitt utviklet og i mange tilfeller blitt eksportsuksesser i seg selv.
En tåre for Lykkeland
Men verden er i endring. Selv om mange forståelig nok feller en vemodig tåre når NRK-serien «Lykkeland» vises på NRK og vi retter oss litt ekstra opp i ryggen når vi hører at oljepengene har gjort det mulig at vi nordmenn kollektivt eier 1,5 prosent av alle verdens børsnoterte aksjer, forstår vi at verden endrer seg.
Regjeringen kan med fordel velge å omfavne en slik endring, i tråd med hva både Equinor og DNV har gjort. Det vil bidra til å samle kreftene rundt den store oppgaven, som er overgangen fra fossile til fornybare energikilder. Det vil forhåpentligvis bygge ned den beskyttelsen oljeindustrien fortsatt nyter godt av, og sette ytterligere fart i en helt nødvendig omstilling til mer fremtidsrettede løsninger.
Oljens dominans mot slutten
Olje- og gassnæringen vil være viktig for Norge i lang tid ennå. Men oljealderens suverene dominans går mot slutten. Verden vil bort fra fossile energikilder, banker vil ikke lenger finansiere deler av virksomheten, investorene skygger banen, risikoen har økt, en stor norsk aktør har «faklet bort» 200 milliarder kroner i USA, og Barentshavet er tørt.
I andre enden vokser alternative energikilder med rekordfart. Noe altså både Equinor og DNV har skjønt.
En rendyrking av et «Energidepartement» vil sende et nødvendig og offensivt budskap til aktører og samfunnet for øvrig. Både her hjemme og ute i verden.
