Ildsjelene fra NTNU som står bak droneselskapet Aviant, skal snart fly blodprøver fra små sykehus som Røros og inn til St. Olavs hospital i Trondhim. Allerede nå flyr de to slike ruter i Sverige.
Amazon drømmer om å levere pakker på døra med droner, mens andre ser for seg å bruke droner til å søke etter mennesker som har gått seg vill i fjellet om vinteren. Eller hva med å undersøke en isbre med en drone? Men noe som må løses før droner virkelig kan slippes fri, er is på vingene.
Farlig is
Et fly med mye is på vingene eller propellene vil før eller siden kræsjlande.
Rett før et fly skal ta av, fjerner bakkemannskapene is fra vingene. Under flyturen er det piloten som aktiverer dette ved behov.
Is fører til mer luftmotstand og vinger som virker dårligere. Dette må kompenseres for med mer motorkraft.
Ingen pilot = ingen isfjerning
Fremover vil det være mange typer fly uten en pilot om bord. Droneteknologi er en raskt voksende teknologi som kan brukes til svært mye.
Men ising av droner er en alvorlig fare som i betydelig grad begrenser bruken av autonome, ubemannede fly. For det finnes ingen pilot om bord som kan aktivere slike systemer for å fjerne isen. Det må skje automatisk.
Akkurat hvordan dette skal skje, jobber flere forskere ved NTNU med. En av dem er forsker Richard Hann. Han jobber med teknisk kybernetikk og er også medeier i UBIQ Aerospace – en spin-off fra NTNU.
I et is- og vindlaboratorium i Finland har forskere ved NTNU testet ulike varianter av hvordan is kan fjernes.
Jo raskere et fly flyr, jo mer friksjon har det med luften. Denne friksjonen skaper varme, som påvirker isdannelsesprosessen.
Hann var en av flere som besøkte Technical Research Centre of Finland i høst. Funnene herfra kan få stor betydning.
– For raske fly kan denne varmen forhindre isdannelse ved temperaturer nær frysepunktet. Siden droner vanligvis er mye tregere enn bemannede fly, kan de møte alvorlige isforhold nær frysepunktet, sier Hann.
Elektrisk oppvarming funker
Nå har de gjort flere funn om hvordan droner kan fjerne is automatisk. Én løsning er å varme de utsatte overflatene på flyet elektrisk med karbonfibermaterialer.
– Forsøkene viste at avising med en oppvarmet overflate gir den mest energieffektive isbeskyttelsen, sier Hann.
Elektrisiteten skaper et varmt skille som fører til at isen slipper taket.
I nordiske land kan det dannes is på vingene nesten hele året. Også midt i juli.
Richard Hann og professor Tor Arne Johansen ved UAV Icing lab ved NTNU har nå fått mange millioner fra Forskningsrådet for å komme til bunns i flere sider av ising og ubemannede fly.
Pakkelevering på døra med droner er dermed ett skritt nærmere.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Støre: – Hydrogen er helt opplagt i det skiftet vi skal gjennom
