Fredag kveld fikk spesielt inviterte gjester for første gang se flyet på et strengt kontrollert arrangement. Det hele startet med en overflyging med tre eksisterende bombefly – B-52, B-1 og B-2. Deretter ble hangardørene sakte åpnet og det nye B-21 ble tauet delvis ut av bygningen.
– Dette er ikke bare et fly. Det dreier seg om legemliggjøringen av USAs besluttsomhet om å forsvare landet som vi alle elsker, sa forsvarsminister Lloyd Austin.
Flyet skal etter planen fly for første gang i 2023.
Nesten alle deler av B-21-prosjektet er omfattet av ulike grader av hemmelighold – inkludert prislappen. Før avdukingen ble imidlertid en del illustrasjoner av flyet offentliggjort. De viste et svart stealth-fly til forveksling likt dagens B-2 Spirit.
Mye er likevel annerledes. Flyet skal kunne operere både med og uten mannskap om bord. USAs luftforsvar og produsenten Northrop Grumman peker også på den relativt korte tiden utviklingen har tatt. Etter flere eksempler på at slike programmer har tatt tiår, er det nå bare sju år siden kontrakten ble underskrevet.
Kina ruster opp
Amerikanske myndigheter er i ferd med å legge om USAs styrker etter tiår med «krig mot terror». Nå er hovedfokuset å møte Kinas raske modernisering av landets væpnede styrker.
Bombeflyprosjektet inngår i USAs innsats for å modernisere alle de tre komponentene i sin atomknyttneve – den såkalte triaden. I tillegg til bombeflyene omfatter den langtrekkende atomraketter skutt fra ubåter og fra siloer på land.
Kina har gjennom etterkrigstiden hatt færre atomvåpen i sitt arsenal enn USA og Russland/Sovjetunionen, som begge har hatt tusenvis av stridshoder tilgjengelig. Det antas at Kina i dag har rundt 400.
Kina er imidlertid i ferd med å ruste opp. I sin årlige rapport om Kinas militære styrker, hevdet Pentagon i november at landet kommer til å ha et arsenal på 1.500 atomstridshoder innen 2035.
Landet gjør også store fremskritt på felt som hypersoniske våpen, cyberkrigføring og kapasiteter i verdensrommet, mener amerikanske myndigheter.
– Dette er den viktigste og mest systemiske utfordringen både for USAs nasjonale sikkerhet og det frie og åpne internasjonale systemet, heter det i Pentagons rapport.
Ny teknologi
Vitne: – Høyere hastighet enn vanlig
– Vi trengte et nytt bombefly for det 21. århundret, som vil sette oss i stand til å møte langt mer kompliserte trusler. Som de truslene vi frykter at vi en dag kan stå overfor fra Kina og Russland, sa USAs flyvåpenminister Deborah Lee James da kontrakten ble gjort kjent i 2015.
– B-21 har høyere overlevelsesevne og kan stå opp mot disse langt mer krevende truslene, sa hun.
Forskjellene fra dagens B-2 er mange, understreker også Northrop Grummans sjef Kathy Warden.
– De interne funksjonene er ekstremt avanserte sammenlignet med B-2, sier hun, og viser til de store framskrittene som er gjort i datateknologi og programvare.
Andre endringer omfatter avanserte materialer som brukes i overflatebehandlingen av flyet og som gjør det vanskeligere å oppdage flyet. 50 år med teknologisk utvikling ligger bak, forteller Austin.
– Selv de mest sofistikerte luftforsvarssystemene kommer til å streve med å oppdage et B-21 i luften, sier forsvarsministeren.
Store planer
Forsvarsanalytikere regner også med at flyet kan lure radarer ved å «forkle» seg som et annet objekt, og ny framdriftsteknologi skal også være tatt i bruk.
Warden vil ikke si noe om teknologiene som inngår, men hevder at flyet vil ha bedre stealth-egenskaper enn forgjengeren.
– Når vi snakker om at det er vanskelig å observere, så er det utrolig vanskelig å observere. Du kan høre det, men du kommer ikke til å se det, sier Warden.
Så langt er seks fly i produksjon. USAs luftforsvar har planer om å bygge 100. De kan utrustes med både atomvåpen og konvensjonelle bomber. Til sammenligning ble det aldri bygget flere enn 21 B-2 fly.
B-52-fly utviklet på begynnelsen av 50-tallet kommer fortsatt til å være i operativ tjeneste i mange tiår i USA.
Ukjent pris bekymrer
Amerikanske myndigheters manglende åpenhet om prisen bekymrer analytikere. Luftforsvaret har tidligere antydet en pris på 550 millioner dollar per fly i 2010. Det tilsvarer rundt 753 millioner dollar i dag – eller 7,4 milliarder kroner etter dagens kurs.
Men hva Pentagon egentlig betaler i 2022, er ikke kjent.
Totalbeløpet vil avhenge av hvor mange bombefly Pentagon kommer til å kjøpe.
– Snart skal vi fly dette luftfartøyet, teste det, og deretter gå over i en produksjonsfase. Så skal vi bygge bombeflyet i et antall tilpasset den strategiske situasjonen som ligger foran oss, sier Austin.
Det skal også bygges nye hangarer tilpasset størrelsen og kompleksiteten, opplyser Warden.
De ukjente kostnadene skaper imidlertid bekymring.
– Det kan bli en stor utfordring for oss å gjøre vår vanlige analyse av et stort program som dette, sier Dan Grazier, som forsker på forsvarspolitikk i den uavhengige organisasjonen Project on Government Oversight (POGO).
– Det er lett å si at B-21 er i rute før det faktisk flyr. Det er bare når et av disse programmene går inn i utprøvingsfasen, at de virkelige problemene blir oppdaget. Det er punktet der timeplanen går i vasken, og kostnadene virkelig begynner å stige, konstaterer han.
Dette er Støres kinesiske retrobil
