Den vanligvis så harde og stabile permafrosten som de arktiske beboere har bygd veiene og husene sine på, har begynt å smuldre opp under føttene deres.
Dette er i seg selv ingen nyhet, men hastigheten som opptiningen foregår med er nå målt av forskere som gjennom 12 år har undersøkt den kanadiske delen av Arktis.
Konklusjonen er at «usedvanlig varme somre» mellom 2003 og 2016 betyr at opptiningen går svært langt ned i permafrosten, og at man først hadde forventet at dette skulle skje i 2100. Det er vel og merke hvis man tar utgangspunkt i FN klimapanels IPCC-rapporters såkalte RCP 4,5-scenario som er et forholdsvis konservativt scenario, hvor utslippene av CO2 på globalt plan vil være på topp i 2040, og maksimalt komme opp i cirka 550 ppm i 2100 med en temperaturstigning på mellom 1,1 og 2,6 grader celsius.
Forskerne som kommer fra universiteter i Canada, USA og Tyskland, har fått offentliggjort undersøkelsene sine i tidsskriftet Geophysical Research Letters og har hatt fokus på tre områder i Arktis, langs en knapt 700 kilometer lang linje gjennom landskapet.
Gjennomsnittlig målte forskerne omfanget av opptiningen til å være 150 til 240 prosent høyere enn gjennomsnittet for de foregående årene, tilbake til 1997. Verst var det i et område kalt Mould Bay, hvor opptiningsnivåene var på 240 prosent, og bakken hadde sunket 90 centimeter i løpet av de siste 12 årene.
Setningsskader er utbredt ved smeltende permafrost
Opptiningen av permafrosten blir særlig sett på som en potensiell klimakatastrofe, siden man risikerer at permafrosten slipper ut enorme mengder drivhusgasser, men opptiningen fører også til akutte problemer for beboere i de arktiske områdene.
«Forandringene truer den sårbare naturen og medfører store setninger, som ødelegger veier, havner og hus, noe som gir et voldsomt press på lokalsamfunnene. Det er allerede vanskelig å opprettholde et normalt liv flere steder.» Slik lød det for eksempel tilbake i 2017, da Thomas Ingeman-Nielsen – som er lektor på Danmarks Tekniske Universitets DTU Byg – uttalte seg i forbindelse med offentliggjøringen av et EU-finansiert prosjekt, Nordic Five Tech, som skulle undersøke permafrosten i de arktiske områdene.
Allerede den gangen kunne forskerne se store setningsskader på veier, som fikk telehiv eller revnet på langs. Setningsskadene gjelder også flyplasser og hus, og i fjor kunne vi fortelle at omkring 250 hus på Svalbard sannsynligvis måtte rives, fordi tint permafrost gjør at de er ustabile, og at trefundamentene i bygningene står i fare for å råtne.
Denne uken fortalte The Guardian om en by i det vestlige Alaska hvor smeltende permafrost har ført til erosjoner, som har gjort elvene større og gjort at flere hus står i fare for å rase ut.
Hydrogen-stopp: – Det dras i bremsen i flere land
Utsikter til rekordstor nedsmelting i år
Offentliggjøringen av studiene om permafrost faller sammen med at Grønland i det siste har opplevd rekordhøye temperaturer for årstiden.
Ikke på noe tidspunkt i værsatelittenes historie har isen over det Arktiske Ocean vært mindre i midten av juni.
Usedvanlig varme i det østlige og sentrale Grønland har ført til at 45 prosent av isen ved Arktis nå er i ferd med å smelte – en hendelse som normalt først finner sted midt på sommeren.
Den store nedsmeltingen kommer etter en lengre tids trend med høyere temperaturer i Arktis, men på kort sikt skyldes varmen et høytrykk som har lagt seg over Grønland.
Flere klimatologer frykter likevel at den rekordhøye temperaturen så tidlig, kan få 2019 til å sette rekord som året med den største nedsmeltingen på Grønland. Inntil videre holdes den rekorden av 2012.
Men været i Arktis er kjent for å endre seg mye og raskt.
.png){kind=logo}
«Det er tidlig på året, og vær er vær, så følge nøye med på utviklingen», sier blant annet glasiolog Mike MacFerrin fra University of Colerado i Washington Post.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
Grieg Green: Dette kan være bedre enn tørrdokk i EU
